Det er frigjøringsdag. Det norske flagg vaier fritt i vinden, og aldri har jeg følt sterkere takknemligheten over å være i et fritt, uavhengig land, hvor folket i frie valg velger sine ledere og bestemmer sin fremtid. Jeg ser stolt utover byen vår kledt i rødt, hvitt og blått, og innrammet av vårens florlette nyanser i grønt mot en høy blå himmel.
Fra barndommen husker jeg denne dagen også for alvorsfylte voksne, helst menn i hatt og frakk, og taler med sterke ord om krig, frihet, kamp, stolthet og takknemlighet. For oss barn var det fjernt, fremmed, og som enhver annen beretning fra gammel tida. Når frigjøringsdagen i dag feires, og flaggene heises skjer det midt i et bomberegn over Ukraina. Landet i hjertet av Europa, med historie om handel og nærhet til oss i nord tilbake til Vikingetiden fra 7-800 tallet.
NRK melder denne morgenen, at flyalarmene høres over nesten hele Ukraina. En skole skal være bombet i landsbyen Bilohorivka. Det fryktes opp mot 60 døde i ruinene, hvor befolkningen hadde søkt tilflukt under angrepet. Krigen er blitt en del av dagliglivet. I timer og uker etter invasjonen fulgte jeg de stadige nyhetsoppdateringen så tett, at jeg nesten ble arbeidsudyktig. Alt annet ble smått og uvesentlig. Siden da antas over seks millioner mennesker drevet i landflyktighet fra krig og terror. Mange av dem er hos oss, i mottak, private hjem eller tilgjengelige boliger.
I takknemlighet over vår frihet heiser jeg symbolsk for dem også det ukrainske flagget i dag. Det har lært meg hva de sterke ordene og de alvorsfylte menn fortalte om under barndommens møte med kransenedleggelse, taler og flagg på 8 mai. Russerne feirer sin frigjøringsdag i morgen. Det gjør de med å teppebombe ukrainske byer og folk. Skam på Putin og forbannelse over regimet, som i forakt tråkker på det de som gikk foran oss kjempet for.
Jeg heiser symbolsk det norske og ukrainske flagg, ber om fred og håper de redde, skadde og landflyktige igjen må få føle gleden over å heise sitt flagg i frihet fra frykt, og i glede over retten til å bestemme over eget land og fremtid.
Jeg er selv blitt en av de alvorsfylte gamle menn. Forsvar av landet, støtte og hjelp til de som kjemper for sitt krever noe av oss alle. La oss huske det, å synge tredje vers av – Et Norge i rødt, hvitt og blått:
De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land. Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag. Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått. Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå. Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå. La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått: Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!
God søndag, signe dagen, signe friheten!
Denne teksten ble først publisert på John G. Bernanders egen blogg