Venndølen Ingvald Røinås Ingebretsen (49) har skrevet denne hyllesten til sin mor Signe, som fyller 70 år i dag, 24. mai. Den ble først publisert på hans egen blogg kranglefant.no. Venndølen Ingvald Røinås Ingebretsen (49) har skrevet denne hyllesten til sin mor Signe, som fyller 70 år i dag, 24. mai. Den ble først publisert på hans egen blogg kranglefant.no. Foto: Privat

Mi mor æ 70 år i dag

Mi he jårt forskrekkelig møe i sammen, æ å du.

BLOGG: Søtti år…ja, då he æ kjent dæ i femti…ojjjj! At du he ein form for superkraft, he æ aldri vært i tvil om. Æ leste møe tegneserier når æ va liden, spesielt om supermann. Bortsett ifrå den derre flyinga så budde det møe supermann i dæ øu. Å då meine æ ikkje bare det sagnomsuste røntgenblikket ditt som te æ med Clint Eastwood va misunnelig på.

Æ kan minnest åssen du konne kontrollere ein heil bar foll a folle venndøler med bare blikket frå bardisken. Satte du blikket i ein ellår anna brøuten kar oppenifrå vatnestraum, så skynta an sæ ner i sofaen å sadd som et konsti lide te-lys heilt te du stengte for kvellen.

Pegefingåren din æ øu et slags våpen tru æ. Hvis noen fekk både pegefingåren å blikket satt i sæ, så pleide di bare å gå heim. «Signe pekte på mæ…kan liksågodt bare gå heim å legge mæ».

Det blei fullstendig kaos på pøbben ette du ødela den pegefingåren, å an blei bøyd. Det va ikkje lengår så godt å skjønne å henne du pekte. Detta skapte stor frustrasjon på pøbbens innårtse bord. Det va jo ofte der det kokte som verst uttpå kvellen.

Æ kan huske du lente dæ øve baren å pekte hitt i hjørnet for å få ein breiskuldra kar frå di øvre bygder te å «sette sæ pænt», bare for å registrere at alle rondt bordet flakka med blikket å ikkje heilt skjønte hvem a di du pekte på…det endte med at di tok ingen kjangs å blei siddans pænt heile gjengen.

Foto: Privat

Mi trengte hellår ikkje bilbelte når mi va på kjøretur med dæ. Du hadde den kjappaste å sterkaste armen i manns minne. Det va nok å bare ta opp armen hvis du måtte bråbremse, å mi kåm flaksans gjennom lofta. Mi merka godt å sterk du va når trynet vårt stoppa i den spisse albuen din. Det funka best i Granadaen, for den hadde nakkestøtte du konne trive tak i. Opelen hadde ikkje det, å då blei det møe veiving.

He ikkje ord…åffår skolle detta bilde taes egentli? Lillesøster Camilla i selebukser (f.v.), mæ, lillesøster Merete med ny sveis og lillebror Tommy i pyjamas (som allti). Foto: Privat

Alle sånnone superhelter he jo et ellår anne som jårr di «vanlige». Supermann he kryptonitt, Det jårr an te ein vanlig mann. Æ fant telfeldigvis din kryptonitt. Æ skjønte det ikkje der å då, men æ fekk dæ te å bli et flaut lide te-lys.

Nå ska det seies at detta æ jo et bel sia. Heilt sia det va kolonialbutikk i Skulevegen. Æ visst jo ikkje å Saba va for noe…men æ skjønte at det va noe som bare jentane brukte. Saba i den tia va ikkje som Saba nå…dei så ud som noe Forsvaret hadde laga te ei sånn overlevelses-pakke. Æ lure på om ikkje Pål Lidi brukte denslags å lande på når an dreiv med stunt hittpå idrettsplassen… I noen butikker så blei det tebydt å pakke di inn i gråpapir faktisk, sånn at ingen skolle se å du kjøpte…just det he gått øve heldigvis.

Det va ikkje noe gråpapir på deia. Æ kan huske det va sommår å godt i veret, for æ gjekk i kortbokser å det va studd a folk på uttsia a butikken. Du sadd i bilen rett på uttsia å venta. Just i det æ kåm ud a butikken å ud i sola så heiv æ denna pakka med Saba så høgt æ konne opp i lofta. En konne hive di høgt, for de konne jo ikkje knuse, å så fekk du et himla godt greb på di... å så veide di litt.

Di føyg såpass høgt at det tok et bel før di kåm ner igjen. Å innen æ fekk tag i di igjen så lå du som limt i gålvet på Granadaen…

Aldri he ein Granada kjørt sååå fort igjennom Skulevegen…

Gratulerer med dagen, mamma!

Foran frå venstre: Merete, Camilla, mamma å Tommy. Foto: Privat

Les flere innlegg av Ingvald R. Ingebretsen her