Barcelona workout

Det er et privilegium å kunne nyte kaffe og sigar etter endt treningsøkt i den spanske storbyen.

Publisert: Publisert:

Kristiansanderen Knut Østrådal (71) slapper av på sin balkong i Barcelona, byen han har bodd i de siste sju årene. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Knut Østrådal
Denne artikkelen er over ett år gammel

Jeg sitter i døråpningen til min Barcelona-balkong og nyter en varm ettermiddagssol. Ved mine føtter strutter to store rosmarinplanter og en mynte. Tre avocadokjerner er blitt trær på snart halvannen meter, men jeg ofrer heller en liten balkongplass til å ha grønne planter omkring meg.

Jeg nyter også en kopp espresso og en sigar, og jeg har en skål med friske jordbær fra Andalucia innen rekkevidde. Livet er ikke det verste man har.

Jeg kjenner at jeg har brukt kroppen i dag også. Jeg går regelmessig på trening i en spansk gym – faktisk fem ganger i uka. Jeg kjenner at kroppen er støl og har hatt utfordringer. Jeg kunne vel ha vært bonde og jobbet ute på markene med nødvendig kroppsarbeid og følt den samme behagelige fornemmelsen at min kropp på snart 72 er i god form. Jeg er privilegert og takknemlig. Jeg er frisk.

På min spanske gym går det mange mennesker – ikke minst er den eldre garde godt representert – mellom bolere som har andre mål enn å bare holde seg i form.

I garderoben møtes kjente menn. Etter et ” Buenas ” fosser det ut mengder av ord jeg ennå ikke forstår helt. Noen ganger minner det meg om da jeg var ti år og kom til Danmark for første gang og hørte dansker som snakket til hverandre. Det var bare en lang lydbølge med monoton strupelyd som kjempet seg fram gjennom en munnhule som jeg tenkte var full av kokte poteter.

Jeg kjøpte en hotdog ”med det hele” og fikk høre hva den kostet med totalt fremmede tall.

”Tofemoghalvfems ” – eller noe sånt. Jeg hadde heldigvis en femtilapp i lomma, så jeg var sikker på at jeg hadde nok penger.

I den spanske garderoben høres også strupelyder, men her er det mye variasjon med harkende g’er og j’er og rullende r-er stinne av testosteron. Det er fascinerende med språk.

Det er også fascinerende med kropper. Her går gamle og senete og tynne beinrangler med hengslete skuldre. Her går struttende mager og dissende rumper og peser. Her er det kropper som tegner en livshistorie der de subber på flippflapp-sko på vei til dusjen med et blått håndkle om lendene.

Og så er det de litt yngre menn som tar en pause fra jobb og stillesittende kontor i bank eller forsikring. Noen slanke og veltrente, men mange med litt for stor mage og slappe bilringer. De har sikkert fått oppfordring av koner eller fastleger om at det vil være lurt å tenke på helsa.

Og så er det de unge gutter og menn som strutter av sunnhet og muskler og tatoveringer. Mange med hodet hevet og spankulerer som stolte haner med tydelig tilfredshet over hva timer med pust og pes og svette har belønnet dem med.

Inne i gymsalen er det et yrende liv før klokka ett. Da blir det ganske folketomt i noen timer, for da er det spisetid for hele det spanske folk, og med siesta-bonus.

Jeg inntar en plass på en ergometersykkel – og har nå lært meg hvilke knapper jeg skal trykke på for å få riktig motstand, se hvor mange kalorier jeg forbrenner, hvordan pulsen min slår og tid jeg har brukt og distanse som er tilbakelagt.

Jeg har gjort meg til vane å si noen ord til den som kommer på sykkelen ved siden av meg:

”Vamos en el mar o à la montaña”. Skal vi sykle til havet eller opp på fjellet.

Som regel får jeg et smil og en latter som svar på denne enkle formen for kontakt. Og det gir meg en tilfredsstillelse over at jeg blir forstått på mitt nyervervede språk.

Jeg har Personlig Trener flere ganger i uka. Jeg kjenner meg selv så godt at jeg ville ha sluntret unna, hvis jeg ikke hadde hatt noen til å holde meg i nakken og pushet på meg. Jeg har hatt Erik i et par år nå. En smilende og massiv plugg som ble adoptert fra Mexico av spanske foreldre da han var to år gammel på et barnehjem i en landsby der.

Han har studert fysisk trening ved et universitet i USA og var den eneste av de personlige trenere som kunne engelsk da jeg begynte på gym’et og ikke kunne mye spansk.

Vi er blitt gode venner etter hvert og det er mye tøys og latter under en treningsøkt med ham. Og vi har utvekslet mye av opplevelser og livserfaringer mens jeg har tørket svette og hatt noen minutters pause for å få igjen pusten etter en krevende runde med øvelser og repetisjoner.

Jeg har vært hjemme hos Erik – og Marta som han bor sammen med, og lille Isabelle som Marta hadde fra før og to små pudler – Black and White. Det er fint å komme inn i spanske hjem og få et innblikk i en hverdag. Selv om de aller fleste spanske familier tilbringer langt mer av sin tid utenfor husets fire vegger enn vi er vant til her nord.

Etter treningsøkta går jeg i svømmehallen. Det er en deilig måte å strekke ut på. Det er noen baner som er for rask svømming, for dem som svømmer crawl.

Jeg legger meg på svøm i en av banene for rolig tempo og deler ofte med damer iført svømmebriller som svømmer på ryggen, med armene slengende over hodet for å ta svømmetak. Vi svømmer på høyre og venstre side i den samme banen og når vi krysser hverandre må vi passe på å ikke komme borti hverandre.

Etter noen runder i bassenget går jeg til jacuzzi’en. Det er en for damer og en for menn. Dette er desserten i en treningsøkt. Å ligge der i godt og varmt vann og bli massert av bobler og bare nyte. Jeg observerer kropper i forskjellige badedrakter med både buk og bak – som kommer på obligatoriske flippflapp-sko på vei til dusj eller basseng.

Etter en vanlig dag på gym’et drar jeg hjem. Jeg er skrubbsulten og lager meg et måltid – kyllingfilet, fisk og masse grønnsaker – og frukt. Det er en fryd å gå på marked her og det er beste kvalitet på råvarer.

Så har jeg hatt min siesta. Og nå sitter jeg altså på min balkong, eller rettere sagt – i døråpningen – og nyter ettermiddagssola. For et privilegert liv det er å være pensjonist – eller jubilado i Barcelona.

Les flere innlegg av Knut Østrådal her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Knut Østrådal
  3. Barcelona
  4. Svømming
  5. Trening