Facebook-spøkelser på høylys dag

De som leser, men ikke kommenterer, «liker», eller legger ut noe selv.

Publisert:

Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget. Foto: Palla

Brukergenerert innhold

  • Kjell Moan

Spøkelser finnes faktisk, og uten å vite det møter jeg dem daglig. Dvs, jeg ser dem ikke, men skjønner etterhvert at de har vært der – Facebook-spøkelsene. De som leser, men ikke kommenterer, «Liker», eller legger ut noe selv.

Og det formelig kryr av dem. Overalt på sosiale medier svever de rundt og sluker det som andre legger ut før de forsvinner sporløst videre i den sosiale nyhetsjungelen.

Men alt kommer for en dag, som min dystre venn Realisten sier, for plutselig faller det en overraskende kommentar fra et spøkelse som viser at vedkommende får med seg det meste.

Uten at jeg har fått med meg at vedkommende har vært der i det hele tatt.

Så, jo da. Spøkelser finnes, i hvert fall på sosiale medier.

Men bevare meg vel. Så lenge man ikke plager noen får det være opp til hver enkelt, men jeg blir litt nysgjerrig. Hvem er det som trykker «liker»?
Og hva trykker de «liker" på?

Min venn, markedssjefen i «Kjernekraft», Svenn, har svaret.

«Folk trykker «liker» på innlegg fra noen de mener de ser opp til, det de ønsker å bli identifisert med, det som gjenspeiler seg bra på dem. Og det skumle er at vi nå opplever det vi kan kalle «anti-mobbing». Dette kommer til å bli et stort digitalt problem blant unge.

Tenk deg to ungdommer som legger ut innhold. Den "mindre populære" vil få færre «likes», på bedre innhold enn «den populære» får på et langt dårligere innhold.

Fordi da gjenspeiler kjennskapen og vennskapet til den personen tyngre enn innholdet som ble delt.»

Og atypisk for det virkelige liv, så er det utrolig mange som liker innlegg, sider, og tagger folk de ellers aldri hadde vurdert.

«Lik og del dette innlegget, lik siden vår, tagg en venn og vær med i trekningen av en teddybjørn».

Man «liker» jo de utroligste «sider» og firmaer for å få noe gratis.

Markedssjefen leser trafikken på sosiale medier som en åpen bok, og som han sier så «liker» vi det som gjenspeiler seg bra for oss. Totalt ufarlige og uskyldige bilder av katter får gjerne massevis av «likes». Det er kos, og hvem vil vel ikke bli oppfattet som koselig? Idylliske feriebilder håver inn «likes» til den store gullmedalje. Klart alle vil bli identifisert med båtliv, sommer og Sol».

«Idylliske feriebilder håver inn «likes» til den store gullmedalje». Foto: Privat

Skulle bare mangle forresten. Jeg vil da også gjerne sitte på skjæret og ha det fint. Har ingen problemer med å bli identifisert med det.

Men det selvsagt forskjell.

Noen soser bare rundt på sosiale medier og har ingen interesse av å melde noe selv. De surfer rundt, akkurat som de leser avisen, og har få eller ingen tanker om hva de er ute etter. De leser det som faller dem i øyet, helst det som har bilder, og durer videre uten en kommentar.

Noen har kanskje skriveskrekk, overskudd av beskjedenhet, eller rett og verken kan eller har noe ønske om å formidle noe. Det er vel en ærlig sak? Ikke alle har formidlingsbehov eller -evne.

Men disse kan likevel godt finne på å «like» uskyldige bilder av katter eller andre ting det er totalt ufarlig å bli identifisert med.

Så har du de Nysgjerrige, Sosialpornografikerne. De som med skrekkblandet fryd leter etter næring. Graver rundt i alt de kan finne. Formelig pløyer kontoene og leser seg opp på siste nytt om de interesserer seg for. Sosiale medier må jo være skapt for slike nysgjerrigper-er, og den gammeldagse sentralborddamen har fått sin rennesanse som bygdas sladrekjerring.

Det er i fanget til disse man legger sin skjebne når man deler noe personlig på den nyhetstjenesten om noen ser på som mer sannferdig enn både NRK og Fædrelandsvennen.

1. april er forresten den eneste dagen «De nysgjerrige» er skeptisk til det de leser på Facebook.

Men er det nå egentlig så farlig med disse spøkelsene? Det er jo bare sosiale medier, og hvem skrev reglene for sosiale-medier-atferd? Vi er vel alle enige om folkeskikk og at nett-troll skulle vært satt i gapestokk (med buksa nede). Ut over det er det fritt fram hvordan en skal oppføre seg, og hvis noen vil være spøkelser? Ja, så vær så god.

Dessuten så har ikke alle skrivekløe, eller behov for å stikke fram hodet som meg.

Så jeg gleder meg over den gangene jeg treffer spøkelsene som plutselig kommenterer noe jeg la ut for en stund siden. Det er ikke verre enn det.

Og til og med noe å se fram til.

Både for tilbakemeldingen og avsløringens skyld.

Les flere innlegg av Kjell Moan her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Kjell Moan
  2. Nett-troll
  3. Sosiale medier