Per def. er han selv en av de han ville rakke ned på (for tenåringsgutter er uten sidestykke de lateste kreaturer på jord), men nei, det gjør jeg selvfølgelig ikke. Kjedelig nok (for ham, men til glede for de voksne, som strevde på apparatene ved side av) benyttet jeg sjansen til å ri en av mine kjepphester.
For vi har da alle perioder eller stunder hvor overskuddet er lavt og viljen til trening eller annen aktivitet er på minimum. Og det må jo være greit. Bare det ikke blir et mønster. For vi er skapt for aktivitet, og gevinstene ved et aktivt liv er mange. Først og fremst bedre helse, og dermed også mindre risiko for en del kroniske sykdommer. Aktivitet gir deg overskudd. Både mentalt og fysisk. Økt selvfølelse og selvbilde. Og et bedre sexliv.
Det motsatte av aktivitet er den nye folkesykdommen: Inaktivitet, som faktisk regnes som en selvstendig risikofaktor på lik linje med høyt blodtrykk, røyking og en ugunstig kolesterolprofil. Huff, temmelig alvorlig altså. Og pussig nok: Du må ha overskudd for å bevege deg, og overskudd kommer hvis du er aktiv. Man får ikke overskudd av inaktivitet. Overskudd får du av riktige prioriteringer i livet, aktivitet og sunn mat.
På dette tidspunktet ville en normal tenåringsgutt ramlet av lasset for lengst, men han her er en oppegående gutt som ville vite mer. Så jeg lekset videre for en stadig økende lytterskare.
«Blås i treningssenter hvis det er det som stopper deg. Det som er viktig er at man er aktiv. At man beveger seg daglig, og helst litt utenfor komfortsonen. Start med hverdagsaktiviteten. Her er det mye å hente, for det kan være vanskelig å komme i gang på et treningssenter. Bare gjør noe, sa jeg. Ikke sitt stille. Kom deg opp av godstolens klamme grep. Gå en tur om ikke annet.»
Det var her poden foran meg fikk hakeslepp. Og hakespissen tok heisen ned mot navlen da jeg høyt og tydelig proklamerte at trening kan være både tungt og vondt, og mange syns det er kjedelig å trene.
Hvordan en leder på et treningssenter kan si noe slikt var i beste fall kjettersk for denne erfarne unge mannen i sin tidlige fase i livet. At jeg kunne stå der og si at det er helt ok og ikke trene på et gym, men snakke om noe så teit som «aktivitet». Men han fikk litt HLR (Hjerte-Lunge-Kompresjon) da jeg øste på videre.
«Alle sliter med motivasjonen innimellom, til og med Arnold», sa jeg, og vet du hva han sa? Tenåringen ranket seg da jeg nevnte treningssentrenes hellige gral, Arnold Schwarzenegger. «For det er sånn at samme hva du driver med, så krever det motivasjon», fortsatte jeg. «Og den er ikke alltid så lett å finne. Verken for Arnold eller meg. Det som er lett for deg, kan være vanskelig for andre, og det er gode og dårlige dager. Noen syns det er vanskelig å komme i gang, andre syns det er vanskelig å fortsette.
Jajaja ... unggutten formelig sto på tærne nå, og ville vite hva Arnold hadde sagt.
Ekte styrke kommer ikke fra å vinne. Slitet du må gjennomgå gir deg styrke. Når du går gjennom harde prøvelser og likevel bestemmer deg for å klare det – det er styrke!
Arnold Schwarzenegger
Arnold vet hva han snakker om når det gjelder hva som er nødvendig for å må dine mål. Og utsagnet hans er universelt. Alt du ønsker å oppnå i livet krever innsats. Det være seg skole, trening eller andre ting. Arnold snakker om harde prøvelser, slitet. Kjetil André Aamot skrev en bok: «Den neste er den beste». Det er altså ikke resultatet som adler deg, men veien dit.
Det er veien til målet som definerer hvem du er og om du vil oppnå det du streber etter. Det er dessverre ingen snarveier. Veien dit er den samme om du er Ola i sofaen, Arnold, eller Kjetil. Men den gode nyheten er at du får tilbake det du legger inn. Som Arnold sier får du styrke av å streve. Og når du etter hvert ser at strevet betaler seg får du motivasjon til å fortsette.
Vinnere gir aldri opp. De som gir opp vinner aldri, og uansett hvor sakte du løper, så løper du fortere enn de som ligger på sofaen. Start med å komme deg opp av sofaen og gå en tur. Det klarer du, og uansett går du 100 prosent lengre enn Ola i sofaen. Vinneren er den som «gjør noe». Til tross for mangel på lyst eller motivasjon.
Treningsdisippelen på 19 ruslet fornøyd ut av gymmet, men snudde i døra med glimt i øyet. «Men du, Kjell, du svarte ikke på om du hater late folk?»
«Nei, du», svarte jeg.
«Hvorfor skulle jeg hate late folk? De har jo aldri gjort noe.»