Verden består av «folk flest». Vanlige folk som deg og meg.
Og «folk flest» har nok med seg selv. Nok med å få hverdagen til å gå rundt med en smule verdighet i behold, penger nok til mat og en skikkelig sommerferie.
Vi er omtrent like, eltet gjennom nærmiljøet og skoleverket, med en tålelig lik grunnoppdragelse og medbrakt folkeskikk alle mann. Og spurte du «folk flest» om deg, ville de antagelig sagt du også er som «folk flest». Med de samme behov, ønsker, håp og krav.
Men så er det «de andre». De som kan forpeste et helt lokale, eller et møte alene. Energityvene. Men de er heldigvis ikke «folk flest». Det bare virker sånn innimellom. For de gjør så ut mye av seg. Mutt alene kan de forsure enhver hyggelig anledning bare med sin blotte tilstedeværelse. Og du finner dem overalt. De dukker opp i forsamlinger, møter, borettslag, foreninger. Og på Facebook. Og i komiserier på TV. Som den danske serien «Klovn». Figuren Narvestad kommer ikke fra ingensteds, og vi ler av han fordi vi kjenner ham igjen.
Har du noen gang vært et sted hvor en sånn en får utfolde seg? Da tror du fort at mange andre til stede er enige, for det er jo ingen som stopper dem. De får holde på, og durer i vei med sitt eget fokus på virkeligheten, hellig overbevist om at de er «on a mission» på vegne av oss alle. De er opptatt av fonter og skrifttyper i dokumenter, om noen har tråkket på plena på fellesarealet, om du har tatt deg til rette én centimeter på den kommunale nabotomta som ikke er brukenes til noen ting. De spyr eder og galle på sosiale medier, sender brev til kommunen og dukker opp på borettslagsmøtene.
Hjelpe og fri oss alle fra sånne folk.
Og det blir jo ikke bedre for oss vanlige dødelige at de ofte dessverre har fakta-rett i sine smålige rettelser på samfunnet rundt seg – at det de «peker på» faktisk er riktig. Saken er bare at de stort sett er alene om å bry seg om det de peker på. Folk flest bryr seg ikke. Dessverre gir dette bare ekstra energi til energityvene, for det bekrefter bare at vi andre ikke følger med, eller prioriterer riktig. Ridderoppdraget blir merkelig nok bare forsterket av vår andres ignoranse.
Men heldigvis gjelder ikke dette så mange. Problemet er bare at de gjør så mye ut av seg. Og stakkars deg om du blir utsatt for «en sånn». Heldigvis kan jeg stort sett velge hvem jeg forholder meg til. Stort sett – for det er noen uunngåelige arenaer hvor jeg dumper borti Narvestad & co. Da velger jeg så langt det lar seg gjøre å overse dem, bruke minst mulig energi på tullebukkene, og på det generelle forholde meg aktivt til de menneskene som gir meg energi.
Min hverdag er heldigvis forskånet fra energityvene. Stort sett.
Og Narvestad?
Nei, det er selvfølgelig ikke meg.