Til tross for at vold og trusler om vold mot kvinner er et massivt, demokratisk problem, blir det stadig underkommunisert og neglisjert, skriver Sofie Frøysaa (32) fra Grimstad i denne kronikken. Til tross for at vold og trusler om vold mot kvinner er et massivt, demokratisk problem, blir det stadig underkommunisert og neglisjert, skriver Sofie Frøysaa (32) fra Grimstad i denne kronikken. Foto: Max Emanuelson

Hvis ikke statsministeren tar fullstendig avstand, hva kan vi forvente av folket?

Det er urovekkende og skremmende at russ bestiller låter der seksuell trakassering og seksualisert vold mot kvinner blir normalisert.

I et intervju med NRK, blir statsminister Erna Solberg bedt om å kommentere innholdet i russelåter, med tekstlinjer som «jævla hore, sett deg ned på kne før jeg slår deg ned».

Erna Solberg starter innledningsvis med å si at hun ikke ønsker å være noen «partybrems». Og allerede her avslører hun konfliktskyhet og ansvarsfraskrivelse som statsminister.

Erna Solberg svarer at resultatet av slike låter kan bli galt, selv om hensikten ikke nødvendigvis er ond, før hun uttaler følgende:

«Ja, det er på kanten, pirrende, morsomt – men det vipper over i det som er en form for glorifisering av voldtekt.»

Når ble oppfordring til seksualisert vold og overgrep mot kvinner pirrende og morsomt, Erna Solberg?

Er det å vise nulltoleranse for kvinneundertrykkelse å være en partybrems?

På hvilken måte er eksplisitt oppfordring til seksuell trakassering («jævla hore»), voldtekt og vold mot kvinner («sett deg ned på kne før jeg slår deg ned») ikke onde hensikter?

Hvis ikke statsministeren tar fullstendig avstand, hva kan vi forvente av folket?

I samme intervju uttaler en av låtskriverne bak den nevnte russelåten, Rackstarr, følgende: «Visse ting som blir sagt er så dumme at man rett og slett må være dum selv for å tro at vi er seriøse. Livet er også for kort til å gå rundt å bry seg og bruke energi på noe som blir sagt i en russesang.»

Nylig gikk dessuten en av fedrene til russeguttene som bestilte låten, Peter De Jong, ut og forsvarte låtvalget. Han mener at «samfunnet må slutte å la seg krenke så lett.»

Én ting er når russelåtprodusenter profitterer på forkastelig kvinnesyn og bedriver ansvarsfraskrivelse ved å kalle oss som reagerer på dette for dumme, eller at sitatet fra denne russepappaen er et konkret eksempel og bevis på at disse motbydelige holdningene videreføres fra en generasjon til en annen – og slenger ut den evinnelige hersketeknikken om at vi lar oss krenke for lett – når det egentlig bør handle om at vi som samfunn må slutte og bagatellisere overgrep, som er en alvorlig krenkelse.

En annen ting er når Norges statsminister ikke er sitt særlige ansvar bevisst og er redd for å framstå som partybrems, og som til og med sier at slike låter kan være morsomme og pirrende – i stedet for å vise nulltoleranse og adressere hvor enormt problematisk og skadelig det er at disse holdningene opprettholdes og lever i verste velgående.

Hver eneste dag utsettes kvinner og jenter for vold. Det skjer i krig, konflikt, i nærmiljøet, lokalsamfunnet, i familien og i nære relasjoner (Amnesty).

Og det skjer også her i Norge. Fellesorganisasjonen (FO) rapporterte i fjor om at vold mot kvinner i Norge ikke har blitt nevneverdig redusert siden 80-tallet, og at så mye som over 20 prosent av norske kvinner oppgir at de har vært utsatt for et seksuelt overgrep før de er fylte 18 år. Nesten en firedel av kvinner, 22 prosent, oppgir at de har vært utsatt for alvorlig vold etter 18 år. I tillegg til dette, vet vi at mørketallene er store – «tall fra statistikk hos politiet eller krisesentrene viser bare toppen av isfjellet» (FO, 2020).

Og vi vet ennå ikke hvordan pandemien har forverret situasjonen for alle som opplever vold i nære relasjoner, og som har blitt sperret inne med overgriperen sin.

For de av oss som har blitt utsatt for vold og overgrep, er det krevende nok å varsle, anmelde og få hjelp. Mange av oss opplever dessuten ytterligere skade ved å bli utsatt for victim blaming, slut shaming og at vi ikke blir tatt på alvor.

Til tross for at vold og trusler om vold mot kvinner er et massivt, demokratisk problem, blir det stadig underkommunisert og neglisjert. Slik som nå.

Vi som samfunn er så redde for å ta i det, at selv statsministeren kvier seg for å uttale seg om det.

Vi vet at informasjon, bevisstgjøring og holdningsarbeid fra tidlig alder er forebyggende. Derfor er det urovekkende og skremmende at russ bestiller låter der seksuell trakassering og seksualisert vold mot kvinner blir normalisert. Her fikk statsministeren en gylden anledning til å adressere nettopp det.

Men hvis ikke Norges leder tar fullstendig avstand – hva kan vi forvente av folket?