En uendelig strøm av musikk

Jeg føler meg minst like produktiv og kreativ i dag som da jeg på 90-tallet satset for fullt på en kommersiell karriere som artist.

Publisert

Trebarnsfaren Finn Harald Røed (49) fra Songdalen har vært musiker siden 80-tallet og jobber nå med sitt niende album. Nylig slappp han musikkvideoen Love Imagination, der han trakterer alle instrumentene selv, og opptrer som alle de fire bandmedlemmene som fremfører låta. Foto: Simon & Benjamin

Brukergenerert innhold

  • Finn Harald Røed

Jeg har identifisert meg selv som musiker siden jeg var tenåring på 80-tallet. Siden den gang har jeg utgitt åtte album innen pop- og rocksjangeren, holdt en lang rekke konserter, laget diverse musikkvideoer, gitt musikkundervisning privat og i grunnskolen, ledet kor og skrevet musikken til en musikal som også ble utgitt på CD.

Alt kombinert med mitt daglige yrke og familieliv som trebarnsfar. Når jeg skriver dette, er det like før jeg vipper ut av førtiårene, og mitt niende album er under arbeid. Jeg føler meg minst like produktiv og kreativ i dag som da jeg på 90-tallet på heltid satset på en kommersiell karriere som artist.

I forbindelse med min helt ferske musikkvideo "Love imagination" fikk jeg en hyggelig invitasjon fra Fædrelandsvennen om å skrive om min musikk til Lokalkulturen, noe jeg har takket ja til.

Den store musikkstrømmen

Musikken er for meg en drivende kraft som på den ene siden gir livsglede, harmoni og selvrealisering. På den andre siden kan den også være en frustrerende, tung og svært tidkrevende byrde, spesielt når jeg befinner meg i en lang og pirkete prosess frem mot et nytt album.

Hvor kommer så all denne musikken fra? Den kommer til meg på løpende bånd til alle døgnets tider og i drømmene om natten. Det er som å være permanent tilkoblet en musikalsk kilde som aldri går tom, en endeløs musikkstrøm. Jeg er knapt i stand til å ta en gåtur uten å høre en ny og ukjent sang som følger tempoet til mine egne fottrinn. Slik lever jeg i en uendelig strøm av ufødte kombinasjoner av toner, rytmer, melodier og arrangement som trygler meg om å gi dem livets rett.

Foto: Simon & Benjamin

Sommeren 2006 bestemte jeg meg for å sette av to uker til å hente ut så mye som overhodet mulig av den konstante strømmen av musikkideer. I løpet av den første uken skrev jeg åtte komplette sanger, og i løpet av den neste uken var alt ferdig innspilt, mikset  og utgitt som prosjektalbumet "Breakable, fragile and alive", inkludert CD-cover og booklet med alle sangtekstene. Jeg vet at jeg når som helst kan gjøre noe tilsvarende igjen, bare jeg har nok tid tilgjengelig.

Nå er det dessverre slik at jeg ikke er i stand til å hente ut ideer fra musikkstrømmen i deres opprinnelige ferske og fullkomne tilstand. Etter å ha blitt filtrert gjennom mine begrensede musikalske og menneskelige evner, og født som "mine sanger", opplever jeg alltid at fullkommenheten har blitt nedgradert til den mer eller mindre ufullkomne tilstand som jeg og resten av denne verden befinner seg i.

De sangene som kommer gjennom nåløyet for utgivelse stammer alltid fra denne musikkstrømmen. De øvrige, som aldri blir til mer enn en kladd eller et utkast, stammer derimot fra øyeblikk med uinspirerte forsøk på å lage noe annet enn det som jeg får gratis servert. Slike uinspirerte forsøk tar ofte mye tid og frustrasjon, inntil de forkastes.

Foto: Simon & Benjamin

Alt dette er et underlig fenomen jeg egentlig aldri har forstått. Musikkstrømmen eksisterer som en åndelig del av livet. Den er alltid der, sterk eller svak, og svært sjeldent har jeg opplevd den beryktede skrivesperren som mange forfattere og musikere kan lide under. Det er alltid et overskudd på nye sangideer, aldri det motsatte. Jeg griper simpelthen fatt i det som til enhver tid strømmer gjennom meg. Noen vil kanskje kalle det kreativitet, inspirasjon eller en kunstnerisk dimensjon. For meg er det uansett et mysterium som gir livet et større perspektiv som jeg er takknemlig og ydmyk overfor, og som har bidratt til å definere min virkelighetsoppfatning og hvem jeg er.

Velsignelse og forbannelse

Jeg pleier å si at musikken er både min velsignelse og forbannelse. Ja, det gir meg stor tilfredsstillelse hvis jeg føler at den komposisjonen jeg for øyeblikket arbeider med har potensial til å bli noe av det beste jeg har skrevet. Det er dessuten et kick når sluttresultatet blir hørt, lagt merke eller likt av andre, for jeg lager tross alt ikke musikk kun for mine egne ører. Det er selvsagt alltid en takknemlig bonus hvis noen av mine små skaperverk ikke bare fødes for å leve og dø i ensomhet, men mottas med både oppmerksomhet og positiv respons fra andre.

Parallelt med de tilfredsstillende sidene av musikken, er jeg tilsynelatende dømt til å leve livet på evig jakt etter produksjon av stadig bedre og flere sanger, med en uendelig tørst og lengsel etter det uoppnåelige perfekte. Hadde det vært en befrielse å være fornøyd med det middelmådige i livet? Eller å legge inn årene og si at nok er nok? Ja, kanskje, men før det eventuelt kan skje, må jeg først vite om min neste sang eller mitt neste album nærmer seg de store forventninger og krav jeg har om en gang å oppnå det uoppnåelige perfekte, slik at jeg omsider kan si at det er fullbrakt og jakten er over.

Barne- og ungdomsårene

Da jeg var en liten gutt, investerte mine foreldre i et piano som ble plassert sentralt i stuen. Rundt 10-årsalderen fikk jeg privat pianoundervisning der min pianolærerinne i tillegg lokket frem sangeren i meg. Dette stimulerte og utviklet en naturlig nysgjerrighet for akkorder og sang. Jeg skrev mine første, egne popsanger som 13-åring. De neste årene bidro tilrettelegging og oppmuntring fra mine foreldre til at musikk ble en naturlig del av min hverdag, blant annet med eget musikkrom i kjelleren og bandøvelser i kjellerstuen. Jeg har siden den gang vært aktiv som låtskriver og musiker mer eller mindre sammenhengende frem til dags dato.

På 80-tallet var jeg medlem av ulike band i Kristiansand-området.  Sammen med blant annet gitarist Thor Ivar Skaue var jeg med på å starte det lokale bandet "The Headlines" i 1984. Der var jeg vokalist og synthspiller. De neste ti årene var jeg i kortere og lenger perioder vokalist, synthspiller og tidvis rytmegitarist i diverse lokale pop- og rockeband. Jeg var en produktiv låtskriver i samtlige av bandene, og disse ble fremført på et etterhvert høyt antall konserter i først og fremst Kristiansand, Søgne, Vennesla og Songdalen utover 80-tallet. Og ja, jeg har stagedivet etter alle kunstens regler – uten å falle i gulvet!

The Kingdom X

En låtskriverperiode på begynnelsen av 90-tallet dannet et låtmessig og kunstnerisk grunnlag for å gå nye musikalske veier. Jeg startet teknopopbandet The Kingdom X i 1993 mens jeg tok musikk årsenhet ved Høgskolen i Agder. Den musikalske hovedfokusen i bandet var å benytte teknologiske instrumenter og hjelpemidler, delvis med innflytelse fra 90-tallets teknobølge, og delvis med preg av vokal og melodilinjer man fant i de mer eksperimentelle men melodiøse og synthpregede kunstpop-sjangerne i overgangen mellom 70- og 80-tallet, som f.eks. Ultravox, Talk Talk, Gary Numan, Roxy Music og David Bowie.

Jeg skrev all bandets musikk, og fungerte også som dets manager. I tillegg til å være vokalist, spilte jeg synthesizere og samplere. På scenen brukte vi ulike visuelle effekter som dramatiske lysbilder vist på storskjerm, lys og røyk. En periode kledde vi oss konsekvent i sorte sko, sorte bukser og sorte pologensere, og hadde hvitsminkede ansikter. På konserter opplevde publikum tre synthspillere i en relativt maskinell og dyster visuell stemning, preget av tidvis tunge og harde industrielle klanger med høyt volum.

Med en slik image og musikkstil skilte Kingdom X seg kraftig ut fra samtidens unplugged-bølge med akustiske instrumenter. På mange måter var bandet en motreaksjon mot det vi så på som både gammeldags og utdatert i en ny tid som jeg mente burde fokusere på nye musikalske uttrykk. Hvorvidt vi klarte å oppfylle dette kan jeg ikke selv være dommer over, men bandet hadde absolutt en ektefølt visjon om å være noe annerledes, og fremstå som noe som ingen andre band på den tiden gjorde. Det var en rolle og setting jeg trivdes godt i, både kunstnerisk og personlig.

Kingdom X holdt flere konserter i perioden 1993-1994, blant annet tre ganger på Markens Brød & Sirkus, som ble regnet som Kristiansands hovedscene for pop- og rockmusikk. Blant annet fikk debutkonserten rosende omtale i Fædrelandsvennens av kulturjournalisten som var tilstede. Jeg stilte opp til en rekke intervjuer om bandet på diverse radiostasjoner- og programmer, det ble skrevet artikler og konsertanmeldelser om bandet i lokalpressen, og deltakelsen på NRK Sørlandstoppen førte til 1. plass åtte uker på rad med originalversjonen av låta "Last Summer".

Møter med plateselskaper i Oslo

Parallelt med Kingdom X startet jeg på en to år lang prosess med besøk hos en rekke plateselskap i Oslo. Der presenterte jeg delvis meg selv som soloartist og delvis bandet. Målet var å promotere musikken og bandkonseptet på formelle møter hos f.eks. Polygram, BMG og EMI, for kjente musikkprofiler som Ole Evenrud, Eivind Rølles og DJ Geronimo. Både min musikk og jeg ble veid og målt opp mot kommersielle standarder og salgbarhet. Tilbakemeldingene var i stor grad positive, men da det vippet mot platekontrakt i 1995, satt til slutt presset om det salgbare og kommersielle dessverre en brems på min kreative motivasjon og prestasjon.

Etter gjentatte oppfordringer fra et par av de største selskapene om å lede musikkstilen mer mot datidens teknotrend eller i andre retninger enn jeg var komfortabel med, forsøkte jeg å følge deres råd for å oppnå det som etterhvert hadde blitt mitt store, altoverskyggende mål, en formell kontrakt med et stort plateselskap. Konsekvensen var at jeg opplevde mye av særpreget og dybden forsvant i det låtmaterialet jeg da produserte. Jeg følte ikke lenger tilhørighet og personlig tilfredsstillelse med min egen musikk. Jeg mistet den indre motivasjonen og troen på at jeg var på rett spor, og følte meg fremmed for min egen musikk. Etter noen måneder ledet dette til at jeg mistet både drømmen og visjonen med The Kingdom X, og bandets oppløsning ble kort tid etter et faktum. Jeg hadde riktignok tanker om å gjenopprette bandet i fremtiden med samme kunsteriske plattform som før, men nesten 25 år senere har dette fremdeles ikke skjedd.

En samling med ti originale Kingdom X-låter innspilt i 1993-94 ble senere utgitt. I 1994 ga jeg ut et stilmessig for mange overraskende soloalbum med elpiano-baserte ballader, milevis unna den mørke og industrielle Kingdom X-stemningen mange da assosierte meg med. Fra 1995 gikk jeg i praksis fra å være en bandfokusert musiker til å bli en låtskrivende soloartist med hovedbase i studio, og har etter det til dags dato kun opptrådt offentlig ved spesielle anledninger og for mindre publikum eller forsamlinger.

Fra band til soloartist til dvale

Etter en intens prosess med skriving av nye låter i 1995-1996, ble disse spilt inn med hjelp av av dyktige musikere fra både Sørlandet og Østlandet, blant annet Rolf Kristensen på el-gitar. CDen Transformation ble så utgitt tidlig sommeren 1996, og markerte den endelige overgangen fra bandvirksomhet til soloartist. Albumet ble godt mottatt av både musikkjournalister, musikere og publikum generelt. Flere av låtene ble ofte spilt både på lokale radiostasjoner og på NRK nasjonalt. Mitt beste minne er da jeg en mandag morgen våknet av at klokkeradioen slo seg på til innstilt vekkertid, og jeg våknet av at NRK spilte en av sangene fra albumet. Transformation ble også presentert av Sigbjørn Nedland på det riksdekkende radioprogrammet Pandoras Jukebox.

Samme året skrev jeg også all musikk, sangtekster og korstykker til musikkskuespillet "Fedrenes hjerte", som ble fremført på bl.a. Nasjonalteatrets biscene i Oslo, samt i andre sammenhenger i Oslo, Stavanger og Bergen.

Så ble det brått stille fra min side. Jeg giftet meg sommeren 1996, skulle bli voksen og bokstavelig talt ikke lenger ungkar og spelemann. Jeg fikk bruk for utdanningen min i en heltidsstilling som grunnskolelærer. Litt over et år senere solgte jeg alt mitt musikkutstyr, og brukte pengene til å kjøpe en skogshytte. Jeg gikk så inn i musikalsk dvale fra 1998 til 2001.

Gjenoppvåkning

I 2001-2002 våknet interessen for musikk og låtskriving igjen. Jeg kjøpte inn grunnleggende instrumenter og innspillingsutstyr. Med begrenset tid som gift tobarnsfar med full jobb, gikk prosessen med låtskriving relativt sakte, men kort tid etter at min tredje sønn ble født i 2006 utga jeg for første gang på 10 år et album med helt nytt materiale.

Rundt denne tiden ga jeg også ut en barnebok (Poff og Pia) som ble godt mottatt, samt en novellesamling og en pianolærebok. Jeg fulgte så opp med enda et album i 2008, og deretter ytterligere tre album i henholdsvis 2011, 2015 og 2017. I juni 2018 kom jeg ut med en ny single, og i august ble min så langt nyeste musikkvideo "Love imagination" offentliggjort på YouTube.

Musiker på internett

På slutten av 90-tallet ble internett allemannseie, og gjennom mitt nye yrke som webutvikler fra 1999 oppdaget jeg helt andre muligheter for å presentere og distribuere min musikk enn det som hadde eksistert tidligere.

Jeg har driftet et aktivt musikknettsted siden 2004 på www.FinnHaraldRoed.com der alle mine album er tilgjengelige for lytting og nedlasting, samt en rekke ikke-utgitte sanger og demoer. Alle mine nye album og singler utgis også fortløpende på de ledende strømmetjenestene som f.eks Spotify, iTunes og Tidal. Utover dette utgis mine musikkvideoer på YouTube. Internett er i dag min hovedscene, der jeg får eksponert meg.

Musikkstil?

Hva er min musikkstil? Jeg har aldri likt å bli plassert i en boks, og assosierer meg på mange måter med hvordan kamelonen David Bowie skiftet "farge" når han gikk lei av eller følte han lenge nok hadde utforsket den stilen han til enhver tid befant seg i. Jeg har nok likevel til stadighet en viss stilfarge med referanser til 80-tallets synth- og new wave-sjangere, men dette kombineres en rekke andre inntrykk og uttrykk. Bortsett fra på det elgitar-baserte rockealbumet "Scream at the wall" (2015), bruker jeg som på 90-tallet med  bandet The Kingdom X fremdeles mye synthesizere og ikke-akustiske lyder i mine sangarrangement, Samtidig står vokalen og melodien som alltid svært sentralt.

Musikkvideoer

De siste årene har jeg utgitt flere musikkvideoer, blant annet to i 2017 til albumet "Pieces of life", og så langt en i 2018. De mulighetene en musikkvideo gir for å uttrykke seg utover selve det musikalske, har for meg vært en uutforsket, inspirerende og motiverende dimensjon som jeg ønsker å forfølge og videreutvikle de neste årene.

Fremtidsplaner

Mange har hørt meg si at å være musiker er som å jobbe dobbelt for halv lønn eller mindre. Jeg driver ikke med musikk for pengene, men lever ut musikken i meg som en skjebnestyrt og oppslukende livsstil, i tillegg til jobb og familie.

Som nevnt arbeider jeg i disse dager med mitt niende album. Jeg har klare utkast til  hele albumet, og jobber meg nå gjennom en og en sang av gangen. Jeg vil gi ut noen av sangene som singler underveis i prosessen. Det er også sannsynlig at det blir laget en eller flere musikkvideoer før det endelige albumet slippes. Det finnes ingen tidspress i prosessen utover hva jeg forventer av meg selv.

Jeg har også et ønske om å utgi en "Best of"-CD (ja, et fysisk produkt, noe å holde i hånden og som kan finnes igjen i en bokhylle, et skap eller en skuff). Her forventer jeg ikke stort salg tatt i betraktning at CDen nærmest er et utdødd medium, men i disse digitale tider ønsker jeg å etterlate meg enda en fysisk spillbar plate til mine etterkommere og andre som måtte være interessert.

Hva med konserter? Jeg har planer om å lage manusbaserte og regisserte live-opptak til publisering på nettet, som et alternativ til de tradisjonelle sceneopptredenene som jeg muligens aldri finner veien tilbake til, med mindre jeg selv, uventede hendelser eller en person i fremtiden klarer å overbevise meg om noe annet.

Jeg har videre i flere år hatt en følelse av at jeg kommer til å lage et større sammenhengende verk eller en form for album som bygges rundt et eller flere åndelige og evige tema, eller en samling av sanger eller elementer med et åndelig budskap. Tiden vil vise hva dette blir når eller hvis det serveres til meg i den musikkstrømmen jeg har beskrevet over.

I tillegg ønsker jeg også å lage dokumentarfilmer som følger innspillingen av nye låter, samt intervjubaserte videoer som tar for seg en del av de synspunktene og opplevelsene jeg har skrevet om i denne artikkelen og i min blogg opp gjennom årene.  


Hjemmeside og blogg

Med jevne mellomrom skriver jeg litt om mine planer og prosjekter i bloggen på www.FinnHaraldRoed.com. Via nettstedet kan de som er interessert i min musikk dessuten kontakte meg hvis de har spørsmål, eller sende meg en tilbakemelding.

Nå hører jeg en ny låt presse på i musikkstrømmen, så jeg må finne frem mobiltelefonen og nynne inn ideen med grunnleggende sangmelodi og instrumentarrangement. Kanskje det er starten på min beste sang noensinne?

Publisert
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785