Se for deg en gjeng medfanger som vil hjelpe ham å holde motet oppe. Hva gjør de? Jo, de holder konsert utenfor celledøra hans. Og de synger den strengt forbudte sangen «Ja, vi elsker» på en ny melodi så tyskerne ikke skal kjenne den igjen.

Mange helter

Denne uken forteller Arkivet freds- og menneskerettighetssenter historier om noen av Sørlandets aller største helter. Arne Laudal. Osmund Faremo. Henriette Bie Lorentzen. Jacob Friis. Alexander Vercoe. Einar Lund. Og mange, mange flere. Sistnevnte var med i koret beskrevet over, som sang utenfor celledøra til Lauritz Sand på Grini.

Siden jeg begynte i ny jobb ved Arkivet i januar i år, har det ikke gått en eneste dag uten at jeg lurer på hvordan de klarte det, alle motstandsmennene og -kvinnene vi kan takke for at Norge er et fritt land i dag. Hvordan klarte de å være så modige i møte med nazismens umenneskelige brutalitet? Helt fra jeg var et lite barn, har det å bli utsatt for tortur vært den aller største skrekken i livet mitt. Å jobbe i et bygg med et intakt torturkammer i kjelleren, gjør at det går kaldt nedover ryggen på meg. Daglig. Men det som for meg er en fjern frykt, var kald virkelighet for heltene våre.  «Om vi glemmer historien, må vi leve den om igjen», sier mange av tidsvitnene fra andre verdenskrig. Mye av Arkivets arbeid som fredssenter, handler om å forstå hvordan ondskap kan oppstå og settes i system. Å forstå fryktens og voldens mekanismer, er essensielt for å kunne hindre at noe lignende skjer igjen. Men for å kunne jobbe på Arkivet, må jeg også fokusere på historiene om heltene. På menneskene som valgte å stå imot. Som nektet å bytte side, uansett hva det kostet dem – og selv om de ikke da visste hvem som kom til å vinne krigen.

Operastjerne til fangekjeller

Den store sangeren og historiefortelleren Per Vollestad har sunget på flere av verdens største scener, fra La Scala i Milano til Chat Noir i Oslo. Nå er vi så heldige å få høre ham synge og fortelle for små, eksklusive forsamlinger på Arkivet. Men hvordan har en så stor operastjerne havnet i fangekjelleren vår? Per Vollestad er en allsidig mann. Han synger alt fra viser til opera. Han har doktorgrad i musikk. Han har skrevet flere bøker. Og han har samlet inn 400 sanger som var illegale under andre verdenskrig! Illegale fordi tyskerne visste hvor farlige de var. Sangene skapte samhold. Og sangene skapte mot. Nå får vi høre dem sunget akkurat der våre egne helter satt fanget.

I de første krigsårene ble det i Agder bygd opp en hemmelig undergrunnshær kalt Laudals organisasjon. SIPO rullet opp store deler av organisasjonen fra desember 1942. Dette førte til 350 arrestasjoner i løpet av noen måneder. Flertallet av de arresterte havnet i tyske konsentrasjonsleirer. På veien dit var mange av dem innom både Arkivet og Grini.

«Hevn hat med kjærlighet»

Norge mistet for mange av våre beste menn og kvinner under andre verdenskrig. Enda flere ble forandre eller ødelagt for alltid. I begravelsen til Pål Eiken, en av de fangene som ble aller mest brutalt behandlet på Arkivet, reiser en prest var blitt avsatt av nazistene seg og snakker om å hevne hat med kjærlighet. Det samme snakker flere av heltene om når de kommer hjem. Om de kom hjem.

Det er nettopp for å hevne hat med kjærlighet, for å hylle og hedre krigsheltenes minne, at Arkivet nå inviterer til konsertforedraget «Fra Arkivet til Grini». Jeg håper de illegale sangene  fremdeles har kraft til å gjøre oss alle litt modigere. For kampen for demokrati og frihet ble ikke vunnet en gang for alle. Den må fremdeles kjempes. Av oss alle. Hver dag.