1. mai: Duften av Old Spice og arbeiderkamp

Den trygge lukta av etterbarberingsvann, overkokt kjelekaffe og pipetobakk fylte huset tidlig den dagen.

Publisert: Publisert:

Forfatteren Åse Gulbrandsen (56) fra Mandal har skrevet denne teksten. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Åse Gulbrandsen

Det var noe stolt over far. Han snakket til oss om å være takknemlig. Være fornøyd med det vi hadde, og om å se opp for kapitalister. Også snakket han om EF, Ja til EF.

Vi må stå sammen med de svake, og jobbe for like rettigheter, sa han. Jeg lærte, jeg ble oppdradd. At naboen, som var like snill som far, sa vi måtte stemme nei, det likte jeg ikke. Den gang som nå, var jeg redd for at uenighet skulle føre med seg uro.

Jeg hadde hvite knestrømper og nye sandaler. Halvstrømpene skulle brukes den 17. Mor hadde sydd skjørtet om natta, etter at hun hadde låst kaféen på Rutebilstasjonen. Det var kaldt og jeg frøs, men jeg var glad og stolt, nok fordi de rundt meg var glade og stolte. Jeg holdt det nystrøkne flagget på strak arm over hodet, helt til jeg ikke orket å bære det lenger.

Da puttet far det i dressjakkelomma og holdt meg i hånden mens han snakket med andre menn om fagorganisasjonen, sosialisme og Arbeiderpartiet. Jeg lyttet og ble glad i ordene. Jeg lærte at denne dagen var en av de viktigste dagene i året. Det var 1. mai. Arbeidernes dag. Stoltheten har jeg bevart.

Les også av Åse Gulbrandsen:

Kan du ikke bare skjerpe deg litt?

Vi mennesker kaller på ulike sider hos hverandre

Livet er en lek

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. 1. mai
  2. Blogg
  3. Åse Gulbrandsen