Då mamma skrobba ansiktet mitt med ein neglbørste

Mi mor va forskrekkelig nøye på at mi va fine i tøyet, å ikkje minst gollreine.

Publisert: Publisert:

Venndølen Ingvald R. Ingebretsen (48) har skrevet denne teksten, som først ble publisert på hans egen blogg kranglefant.no. På dette bildet fra tidlig på 2000-tallet er han sammen med mora Signe. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Ingvald Røinås Ingebretsen

Mi mor preke møe. Ho preke mø ennå faktisk. Di fleste jentane i Røinåsslekta preke møe he æ merka, men mamma konne øu preke når ho kneib isammen tennane. Det æ jo nærliggans u tru at det va Merete som va gronnen te det då..som regel…

Mi mor va forskrekkelig nøye på at mi va fine i tøyet, å ikkje minst gollreine. Sjøl så anså æ ikkje detta som et problem, ikkje ei udfordring eigång, men Merete. Ho klarte det mest utrulie. Ho konne stå bom stille å bli begsvart, ingen som egentlig skjønte åssen det gjekk te. Det va då mamma prekte gjennom tennane som oftast. Då va det et røsk i armen å ner i ein stol. » Nå sidde du der!!, sa ho idet ho trylla fram ein serviett å bjønte å gni. Ikkje bare på tøyet, men i ansiktet øu. Litt spytt på…det va så kinnane blei dradd heilt bag i nakken.

Upåklageli antrukket, som vanlig. Foto: Privat

Ei gång, då va æ vel blitt 16 år tru æ, så skrobba ho ansiktet mitt med ein neglbørste. Det va kvellen før Merete sin konfirmasjon. Då var det lys i stua då..uhuuu! Mæ å ein kompis hadde fånne ud litt tidligåre på kvellen at mi skolle ha vårt eget karneval. Temaet blei Jamaica. Begsvart skokrem blei ubønnhørlig gnurt inn i trynet, hals, hennane å beinane. Så toppa mi det heile med hver sin afroparykk.

Nå ska det seies at ette ei ronde på shoppingsenteret i Puerto Rico så hadde mi øu fått «tent lyset». Det vise sæ at æ ikkje klarte å luske mæ inn uhørt. Ho sadd klar i sofaen, å då va jo suppa kokt egentlig. Dø å pære å ho skrobba, då prekte ho bare igjennom tennane. «æ du ikkje klar øve å mi ska imårra?!». Ho fekk a det meste. Æ så ud som æ va sminka, solbrent å grælete på ei gång. Æ skolle filme denna begivenheden øu æ…så det va jo supergøy…

Ho prekte ikkje alltid gjennom tennane, som regel så va ho så i laget atte, men ho hadde som regel dårlig tid å prekte som om ho skolle røkke noe, å konne være litt brå. Mange trudde ho va vond, men ho æ ikkje det altså.

Ho fortalte sjøl at når ho las for presten så måtte di lære noe utenad. Å når det va hosses tur te å framføre, så dro ho igjennom detta verset i ei veddeløpsfart… Presten va ein seintprekans type. Det va då presten sa: frøøøken RRRRøinåååås….skaaaal diiii meeeeed toget?

Mi sprang rett som det va litt sidelengs, både mæ å Merete. Når ho treiv oss i hver sin arm å farta igjennom sentrum, så hadde mi sjelden behov for meir enn den eine beinet. Egentlig verst for mæ som ikkje hadde bein… Ho råkk det som regel. Merete blei lei a denna knibinga i armen, så ho løyste det veldig greit på egen hånd. Uansett å henne di va så hylte ho ud: AOOOO, ikkje klyyyyb! Det va jo ikkje vondt, va bare Merete som trivdes med å trasse bittesyn.

Hos Reidar å Mai Britt. Legg merke te at Merete ikkje kan stå ånkli. Foto: Privat

Ei gång mi gjekk tur i sentrum, æ tru Merete sadd i vogna. Det va best å tjore ho fast i noe ellår så stakk ho bare. Iallefall så kom mamma i prek med noen. Så bøye detta naudet sæ ner te oss å seie: «å for noen konstie jenter». Æ konne ha revna på plassen! Men dannet å beherska som æ va så venta æ med å sei noe før mi kom i bilen: «æ vil klyppe mæ!»

Les også av Ingvald R. Ingebretsen:

Mamma kjørte rally

«Elvis æ på tv!»

Vedskrøymt i trappa

Fundamentalist med billett te himmelen

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Ingvald R. Ingebretsen
  3. Jamaica