Sommertid/vintertid: Bør vi tukle med urmaskineriet?

Dagene blir faktisk ikke lengre, selv om vi har et EU-direktiv for det.

Publisert:

Arendal-bosatte Kjell Moan (57) har skrevet dette innlegget. Foto: Palla

Brukergenerert innhold

  • Kjell Moan

Sola er merkelig nok upåvirket av at direktiver og myndigheter flytter på klokka. Paradoksalt nok går naturen sin gang som alltid – akkurat som den vil gjøre i uoverskuelig framtid.

Sommertid. En time fram. Eller var det tilbake? Samme forvirringen hvert år.

En god huskeregel er at en setter klokka fram sammen med sommermøblene.

Og tilsvarende tilbake når den begredelige høsten kommer og møblene skal settes tilbake i mørke kott og boder igjen.

Personlig har jeg et anstrengt forhold til høst- og vintermørke. Selv om det er fine farger en stakket stund, så blir det litt mørkt inni meg når det mørkner ute.

Men nå er det fest. O’ lykke, nå kommer endelig den fine tida etter mange lange, svarte og våte måneder. Nå brettes lyse og lange dager ut foran oss med endeløse muligheter for deilig lettkledd uteliv.

Og dette kan vi takke en new zealender for. Sommertida påstås foreslått av Georg Hudson som ville ha mer sol på kvelden for å dyrke hobbyen sin – insektsamling. Og han var ikke alene om denne ideen heller. Selveste Benjamin Franklin «argumenterte for å utnytte dagslyset bedre» i et humoristisk essay i 1784.

Og det er da nok av andre argumenter enn insektkos på kveldstid fra sommertidsentusiastene å lene seg på.

Det påstås at det handles mer i butikkene når sola er oppe, kriminaliteten synker, færre trafikkulykker, turisme og idrettsaktiviteter øker, vi sparer strøm, mer aktiv livsstil, motvirker vinterdepresjon, og at dagene blir lengre. Og så har jo hele EU sommertid.

Nå blir jo selvsagt ikke dagene lengre. Det hjelper ikke med et EU-direktiv for det. Vi har fremdeles 24 timer i døgnet, og sola er merkelig nok upåvirket av at direktiver og myndigheter flytter på klokka. Paradoksalt nok går naturen sin gang som før, og som den vil gjøre i uoverskuelig framtid.

Elendighetens vemod er vel heller at det er oss selv som ikke takler sommertida like godt skal man tro professorene og somnologene Pallesen og Grønli. Ifølge dem er det som å «pisse på seg for å holde varmen om vinteren» med denne stjålne timen av lykke. Vi «tukler med urmaskineriet» og kroppens naturlige aktivitetsrytmer som fordøyelse, dobesøk, sult, koordinasjon, reaksjonstid, årvåkenhet, hjerne, hjerte og muskler. I tillegg til trøblete «kroppslig overgang» mellom vinter- og sommertid. En behøver vel ikke rare fantasien for å se for seg hva det siste der innebærer.

På toppen av det hele svekkes immunforsvaret, dvs. produksjon av antistoffer.
Og akkurat det er kanskje noe å tenke på i disse urolige tider.

Men akkurat nå tror jeg at jeg lar «Møndi`hedan gribe inn» og ta ansvar for sommertida som de har gjort siden 1980, så kan heller for- og motstandere kappe huet av hverandre i jungelen av argumenter.

Jeg tar sjansen på kroppslig arytmi, død og pestilens og nyter luretimen med dagslys, sol og kommende sommerlykke helt fram til 25. oktober når mørket kommer sigende og tar den stjålne lykken tilbake.

Men det er lenge til.

Les flere innlegg av Kjell Moan her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Sommertid
  2. Kjell Moan