Et ennå altfor ukjent hus

Det er mitt håp at General Oscar Wergelands Hus på Gimlemoen kan få større oppmerksomhet.

Publisert: Publisert:

Samling ved General Oscar Wergelands Hus i juni 2015. Foto: Thor Kristian Hanisch

Brukergenerert innhold

  • Thor Einar Hanisch
    Senterleder og leder av UiA Senioruniversitetet og Agderkultur

En gang hadde General Oscar Wergeland et hus. Det var på Bellevue og var et herlig tømret hus. Det var hans elskede private sfære. Hvorfra han omgitt av sine blomster kunne speide ut over byen og fjorden og ivareta byens forsvar og tarv.

Dessverre finnes ikke dette huset lenger. Det ble revet etter hans død. Det falt for tidas industrielle krav. Det burde ha blitt flyttet og vernet. Her forsømte byen seg. Tapet måtte kompenseres. Det så HiAs siste rektor Ernst Håkon Jahr og hans og vår navnekomité. Som for søsknene Henrik og Camilla, måtte det bli hus også for Oscar. Oscar fikk lånt sitt navn til en av de to brakkene som voktet inngangen til vestre port.

Eierskifte

Det naturlige objekt, Gimlemoen 10, «Huset på prærien», i dag Universitetsveien 10, der generalen og regimentssjefene etter ham, blant dem Kristiansands ordfører gjennom hele VK 1 Einar Jørgensen, hadde regimentskontor, framsto som uaktuelt. Det var i eksternt eie. Det ble derfor til glede for mange da eierskiftet kom og universitetsdirektør Tor A. Aagedal 25. juni 2012 kunne gi huset navnet «General Oscar Wergelands Hus». På en General Oscar Wergelandsdag, med en seremoni som også omfattet en bevinget tale av kulturdirektør emeritus Edvard Brøvig og kanonsalutt av Christianssands Artillerie Compagnie. Med General Oscar selv aktivt til stede i skuespilleren Knut Østrådals skikkelse! Og i tillegg med en viktig gjennomgang av Generalens og Husets historie ved oberstløytnant rt Børre R Gundersen DKSV: (sitat)

«La meg med en gang innrømme at jeg faktisk ikke vet hvor gammel denne bygningen er. Den sto på Grimsmoen hvor den ble brukt av de gevorbne avdelingene, d.e. de vervede, siden også de nasjonale. Grimsmoen var i bruk fra ca. 1792, men så gammel er nok ikke denne bygningen.»

Da bøndene trengte mer beite på Grimsmoen, måtte infanteristene til Christianssandske brigade se seg om etter en ny ekserserplass, og under Generalmajor J G Boll Gram ble Gimlemoen valgt, Det var vel ikke så unaturlig, Oddernesmoen og eksersis på kirkebakken har jo tilknytning til området.

Da leiekontrakten ble undertegnet 29. oktober 1863 (600 mål), fantes det ingen permanente bygg her, men det skulle snart bli annerledes. Denne bygningen og flere andre ble flyttet fra forskjellige ekserserplasser vinteren/våren 1864 til Gimlemoen. Leiren skulle være klar til 5. mai. Det var nåværende østre del av Gimlemoen leir. Utleier var Bernt Holm.

Professor Harald Knudsen og Oberst Tor Løset i gemyttlig samtale utenfor General Oscar Wergelands Hus under Oscar Wergelandsdagen 23. juni 2018 Foto: Thor Einar Hanisch

Seinere fra 1914 da Gimle Gård var nær konkurs, overtok det nystartede selskapet Gimleby A/S ved Endre Refsnes utleieforholdet og fortsatte å forvalte bygg, messer, skytefelt og annet. Dette utleieforholdet gjaldt fram til 1954, da staten ved forsvaret via en rettssak overtok området (info Byselskabets Helge Refsnes).

Den hektiske byggevirksomheten skyldtes at 1. og 2. Halvbrigade (en ny krigsorganisasjon) under henholdsvis oberstløytnantene A Gude og JFO Wergeland skulle øves alt fra 20. juli 1864. Med et par tusen mann til sammen av vervede og rekrutter.

Joseph Frantz Oscar Wergeland ble oberst og sjef for Christianssandske brigade og kommandant 2. mai 1968. Han fikk da naturligvis mer med Gimlemoen og denne bygningen å gjøre. Blant annet ble bygningen vesentlig påbygget i 1870 og fikk omtrent den form den har i dag, Oscar Wergeland ble Generalmajor 28. januar 1880 og fortsatte som brigadesjef og kommandant fram til 31. desember 1893. Han gikk bort i 1895, 80 år gammel».

Da byens ordfører i 1908, oberstløytnant E A Gundersen, avduket Henrik Wergelandsstatuen i Wergelandsparken, brukte han det nå fredede «Søskentreet» på Jegersberg, (også omtalt av banksjef Kåre Brøvig på Agderkultur), som et bilde på de tre Wergelandsbarna. Treet har tre stammer, og Gundersen sa; «De er forskjellige, men av samme rot».

Også idrettsmerkeentusiaster inntar Huset under General Oscar Wergelandsdagen. Her «idrettsmerkegeneral» Jon Arvid Lie og hans assistent Elin Gundersen med klenodiet Snartemosverdet. Foto: Thor Einar Hanisch

Fikk plantet 150.000 trær

Det passer bra at «Søskentreet» ligger bare noen steinkast fra generalens hus. Vi kan i dag si at Oscar er kommet hjem til sine søsken Camilla og Henrik på Universitetet i Agder. Henriks navn er jo knyttet til Hovedbygningen og Camillas til Fakultetet for Humaniora. General Wergeland fikk, ved hjelp av sine soldater, i løpet av 30 år, plantet ut 150.000 trær, mange på Gimlemoen.

Dessverre falt de største, og viktigste for vår kampus, de som prydet Kjærlighetsstien fra UiAs parkeringsplass ned til Jegersberg Gård, for hoggemaskinen til en innleid svensk hoggersjef. Han ledet folk som neppe var informert om eller forsto trærnes store kulturelle og økologiske verdi. Kalamiteten som alt var under utfoldelse, ble for seint oppdaget til at ordfører Harald Furre og Naturmuseets ekspert på trær og UiAs driftsdirektør kunne gjøre noe annet enn å konstatere at skaden var uopprettelig. Flere slike ulykker må ikke skje: Nå gjelder det fremfor alt å passe godt på «Søskentreet», Oscars trær langs bl.a. Wergelandsveien og i Oscars parker Wergelandsparken og Ravnedalen Naturpark.

Om monumentet av ham i byens stolthet Ravnedalen er det å huske: Da ordfører Einar Jørgensen tok imot det på byens vegne i 1917, uttrykte han et fremsynt håp om at det ville inspirere byens borgere til å gå i Oscar Wergelands fotspor og bli naturelskere som han var det – og ikke minst naturvernere. Og så er det selvfølgelig presserende viktig at General Oscar Wergelands Hus snart prydes med Christianssands Byselskabs kulturhistoriske skilt.

Det var jo General Oscar som stiftet Byselskabet og var dets leder i 30 år. Det var i Universitetsveien 10 han hadde sitt regimentssjefkontor. Det er vanskelig å se at det er noen som har vært viktigere for byens kulturhistorie enn han. I dag er General Oscar Wergelands Hus et hus som normalt er i kreativt bruk som styrerom og kontor for Agder Vitenskapsakademi, for tre seniorprofessorer, for fire kunstmalerpensjonister og for oss som arbeider med Agderkultur og UiA Senioruniversitetet. Og for andre UiA-pensjonister som frekventerer Seniorsenteret.

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785