Jeg er vel heldig. Jeg har min egen Svenn. En TreningSvenn. Og så har jeg Palla.
Så jeg har to.
Og alle de andre på gymmet, for den del. Det er jo bare hyggelige folk der. Men så er det å komme i gang da ... For ikke alle er komfortable med å trene alene. Det kan skyldes så mangt.
Vanskelig å komme i gang. Vet ikke ha en skal gjøre. Tungt. Vondt. Formen er dårlig. Redd for å ikke lykkes. I det hele tatt ... Dørstokkmila.
For min del var det lettere når jeg hadde en kompis å trene sammen med. En TreningSvenn.
Selv om jeg alltid har vært aktiv var jeg ny i treningssenter-verdenen da jeg satte mine bein der for første gang. Det var en dørstokkmil å gå inn der, og jeg hadde aldri vært der jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for Terje. For i starten var det veldig fint å være to.
Vi tusset inn på gymmet, litt sånn opprømte og tafatte. Ble tatt godt imot av en hyggelig instruktør som satte oss i gang. Og vi var sammen. Da var det ikke så farlig. Vi pushet hverandre og fant fort ut at vi ikke skilte oss nevneverdig ut fra de fleste andre som trente der. Og dessuten hadde vi det hyggelig.
Men hva med deg? Ikke gjør det så vanskelig. Blås i treningssenter hvis det ikke er det du vil. Det finnes da så mye annet du kan drive med. Start med å gå en tur. Finn på noe sammen med noen og utvikle det videre til en eller annen aktivitet som fremmer helsa di. Både hodet og kroppen.
Så, har du lyst til å komme i gang med ett eller annet, det behøver ikke være trening, så hør med venner, naboen, familie, kolleger. Ja – til og med kona.
Det er garantert flere enn deg som trenger en «TreningSvenn». Jeg har Svenn og Palla, og de har meg. Og sparker du han kompisen din bak, så er dere to dere også.
Ta med deg din Palla eller Svenn og gå en tur. Om det så er på kino. Start med det.
Ikke noe å nøle etter.
Jeg heier på deg.