I februar 2006 var det akustisk uke på den lille lokale puben «Londskråga» på Lund i Kristiansand, og fredagen var det konsert med søstrene Tove og Anita Bøygard fra Ål i Hallingdal. To flotte damer med flotte viser og jeg var naturligvis en som satt på første rad og nøt konserten.
Men da konserten var slutt, skjedde det noe som skulle sette spor langt inn i hjerterota mi. På vei mot baren kom det ei ung vakker kvinne og kysset meg mitt på munnen med et saftig tungekyss, så jeg ble nesten satt helt ut.
Så forsvant hun ut i vinternatten uten så mye som et ord. Jeg sto der lettere sjokkskadet og måtte klype meg i armen, for noe slikt hadde jeg ikke opplevd før. Jeg hadde vel sett dama på byen, men ante ikke hvem det var og hadde aldri snakket med henne, så nå fikk jeg noe å gruble på.
Seks uker senere, denne gangen i byen og konsert med et lokalt band. Så dukker dama opp igjen og nå er det min tur. ikke til å kysse, men jeg inviterte henne på middag. Slik ble det romantikk av. Slik ble det også sang av, den har ligget og godgjort seg både blant de små grå og i skuffen en stund. I forrige uke ble visen spilt inn med hjelp av brødrene Geir og Gard Winnæss.
I morgen er det akkurat ti år siden jeg hadde denne opplevelsen, og da skal jeg ha konsert på Londskråga og fremføre sangen «Fredagskveld på Kråga» Blir det et nytt kyss, mon tro? Nei, den opplevelsen var nok once in a lifetime.
Fredagskveld på Kråga
det var freddaskveld på Kråga
å plassen den var kjåka
å vi satt der og hørte på levanes musikk
da kom det bort ei jente som æ ikke kjente
å ho kjyssa mæ på monnen
Så æ nesten fikk panikk
men æ blei så betatt å tenkte
kan`ke du bli med mæ hjem i natt
men æ tørte ikke si no ellår be ho me på kino
så det gikk mange ugår te æ møtte ho igjen
da sa æ litt beleili du kjysser veldi deili
det gør du au sa ho åsså ga ho mæ en klem
men æ blei så betatt å tenkte
kan`ke du bli med mæ hjem i natt
men æ vilke gjør mæ liden ellår virke inpåsliden
så æ ba ho hjem på midda freddan etterpå
å vi koste åss no verre me mad og alt det derre
å æ håbte veldi stært at ho ikke skulle gå
for æ var så betatt å spurte
kan`ke du bli med mæ hjem i natt
Men ho var ikke villi for ho vilke virke billi
så det ble`ke noe på mæ i det heile tatt
en så kom ho dagen etter og løsna sine fletter
å nå har vi hatt flere netter
Ja nå har vi hatt flere netter
Les også: Livet er forunderlig
Dag Ringstad (61), født i Moss, og kom til Kristiansand i 1967. Grafisk designer, kunsthistoriker, har tidligere jobbet 25 år som lærer. Har som musiker gitt ut fem album og som kunstner hatt en rekke utstillinger.