Immanuel Kant og julenissen

Desemberrefleksjonene blir som en slags kildesortering av hvilke handlinger jeg og vi som mennesker velger å gjøre.

Publisert: Publisert:

Lillesand-bosatte Aileen Salfi Bjørnstad (50), som er masterstudent i samfunnskommunikasjon og daglig leder i Blindeforbundet i Vest-Agder, har skrevet dette innlegget. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Aileen Safi Bjørnstad
    Balansekunstner
Denne artikkelen er over ett år gammel

Julen skulle ha vart hele året fordi vi er så snille med hverandre når kalenderen viser desember. Advent og jul er også en tid da det er rom for å reflektere over mange ting i livet. Som nissen og filosofi.

Det skrur seg til i verden og her hjemme, med terror, klimatrusler, vold og drap. Hendelser som ikke passer så godt inn i julebildet med fred på jord og godteri til alle. Jeg fortviler over egen utilstrekkelighet og blir til tider motløs.

Jeg tenker at alt det som er vondt og vanskelig som skjer ofte er utenfor rekkevidde hva jeg som enkeltindivid kan gjøre noe med. Jeg kan gjøre noe. Jeg kan bry meg om det som skjer i mitt nærmiljø, jeg kan vise omsorg for noen eller rett og slett tåle at folk er annerledes enn meg selv. Det gir på en måte håp til at det er mulig å gjøre noe med alt de vanskelige som skjer i verden.

For meg ble det en forbindelse mellom nissen og filosofen Immanuel Kant, skriver Aileen Safi Bjørnstad. Foto: Privat

Ja, jeg er klar over at det ved første tanke er en selvfølgelighet å være empatisk og tolerant. For min del hender det at jeg må jobbe litt før jeg klarer å finne både empati og toleranse. Desemberrefleksjoner gir rom for å finne ut av disse tingene.

Det går fint å være både trist og lei seg for det som ikke fungerer så godt og samtidig være glad og takknemlig for alt som er godt. Dette fører til hva jeg som faktisk velger å gjøre av handlinger. Desemberrefleksjonene blir som en slags kildesortering av hvilke handlinger jeg og vi som mennesker velger å gjøre. Her kommer julenissen og Kant inn i bildet.

Julenissen kommer med gaver, hen sprer godt humør og gode gjerninger. Ja, vi må ha vært snill for å få gave, men er det så ille? At en god handling fører til en belønning tenker jeg er en god ting. Da tenker jeg ikke på belønning som det å få en fysisk ting men heller det å se at det er fint å gjøre godt ting.

Alle julefilmer har som hovedbudskap at menneskene må være snille med hverandre, ta vare på hverandre og spre godhet rundt seg. Jeg tror vi trenger å bli minnet om dette, uansett hvor banalt budskapet er. Rett og slett fordi vi glemmer hva det vil si å være gode mennesker. Å være snill er ikke å kimse av.

For meg ble det en forbindelse mellom nissen og filosofen Immanuel Kant. En av Kants mest kjente formuleringer var det kategoriske imperativ. Hans arbeider var innenfor pliktetikken og han var opptatt av at vi som mennesker bare skulle handle slik at de handlinger vi gjør kan bli allmenne handlinger, eller lover. (fritt tolket). Kant var også opptatt av at vi ikke skulle bruke andre mennesker som midler. Mennesket har en egen verdi i seg selv.

Det betyr at i hverdagslivet at vi har en plikt til å gjøre gode gjerninger og ville andre vel. Det kan bety at vi må slutte å tråkke andre ned for å oppnå det vi ønsker å oppnå. Det betyr at vi må slutte å mobbe barn, unge og voksne på nett. Det betyr at vi må leve våre liv slik at vi i praksis viser omsorg, inkludering og toleranse. Her kommer nissen inn i bildet. Som figur og eventyrskikkelse viser hen at gode verdier som nettopp godhet, omsorg og at alle blir sett selv hvor vanskelig det enn måtte være.

Det blir mer og mer vanlig å snakke om temaer som ensomhet og utenforskap. Vi snakker mer om det, men blir det bedre i praksis? Vi samler inn mer og mer penger til ”gode formål”, men blir det mindre ensomhet og utenforskap av det? Viser ikke behovet for innsamlede midler at kløften mellom de som har det bra og de som har det vondt og vanskelig bare blir større? Vi er i ferd med å skape et samfunn med større og større forskjeller mellom folk. Det gjør meg redd.

Toleranse som begrep handler for meg om å ha respekt og raushet til å fint leve med at andre er forskjellige. Vi tror i forskjellige retninger, vi lever på ulike måter og vi tenker og ser forskjellige ut. ”Vi” og ”de” er fortsatt båser vi deler mennesker inn i når vi skal forholde oss til hverandre.

Kanskje må det være en slags orden for at vi mennesker skal kunne fungere sammen. I kommentarfeltene på nett brukes dette for alt det er verdt når det gjelder å ”ta” den som har en annen mening enn en selv. Å skille mellom sak og person ser ut til å bli visket ut. Kommentarene eller handlingene handler ikke lenger om å kjempe for en sak,  mer om å ta knekken på den som har ytret et innlegg. Får vi et bedre samfunn av det?

Du kommer garantert til å møte nye folk på din vei. Folk som irriterer deg,  begeistrer deg, gjør livet ditt vanskelig eller åpner noen dører for deg. Si ja til folk du møter på veien! I året som har gått har jeg truffet flere mennesker i alle aldre som alle har tilført livet mitt mye. I jula skinner alt litt ekstra. Både det som er vanskelig og flott i livet. Jeg tenker vi må se på alt, romme det etter beste evne.

Møte med nye ukjente mennesker har vist meg mange ganger at det er lønnsomt å gi folk jeg ikke kjenner mulighet til å slippe inn i livet mitt. Det gjelder både møter som kanskje varer bare noen timer til de møtene som blir vennskap for livet.

Jeg har aldri tapt på noen slike møter. Ja, de har vært utfordrende og krevende og noen ganger lite vellykkede. Ofte har de vist seg å gi store positive effekter i mitt og andres liv når jeg har latt slike møter utfolde seg. Det er derfor jeg skulle ønske at vi alle kunne være mer åpne og inkluderende når vi treffer folk vi ikke kjenner eller treffer folk som er annerledes enn oss selv.

Advent og jul får meg til å tenke ekstra over disse temaene. Tårer og latter om hverandre er helt vanlig i min desember. Å kjenne på savn, sorg og motløshet lar seg fint kombinere med glede, optimisme og tanker om nye muligheter. Jeg tenker på hva jeg burde gjøre annerledes og hva som skal til for å levet livet på en best mulig måte.

Jeg ønsker at jeg alltid skal handle av god intensjon, men det klarer jeg ikke i alle tilfeller. Imidlertid tror jeg det er en god tanke og strebe etter å være så god som mulig. Snillhet er noe jeg skal ta med meg inn i 2019 og gjøre mitt beste for at verden skal bli bittelitt bedre. Satser på at jeg treffer nissen i jula og får noen tips.

Fortsatt god jul!

Les også: Kaffeinkludering

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Filosofi
  2. Jul
  3. Kropp