Ugress og reiselyst

Pappa fleipet med at vi var bønder som kom til Oslo. Jeg syntes det var veldig flaut.

Publisert: Publisert:

Gudrun Gjertsen (nå 76 år) fra Søgne har skrevet denne teksten. Her er hun i en fotoboks i Oslo på 60-tallet sammen med sin søster Evelyn (t.v.) og mora. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Gudrun Gjertsen

Jeg hadde forskjellige sommerjobber. På Landbruksskolen jobbet jeg mange somre med å luke. I de lange radene på Tjomsemoen var vi mange ungdommer som lå på alle fire og drog opp meldestokk, kveke og andre uhumskheter som vokste mellom små potetris som ivrig strakte seg mot lyset.

Det fine var når jeg i enden av åkeren snudde meg og så rader med nygresset potetplanter, og at jeg hadde vært med å gjøre potetåkeren så fin. Når kvelden kom hadde jeg mold overalt, da var det fint å kunne hoppe i Søgne-elva og vaske seg. Jeg gikk den smale stien langs jordet ned til badeplassen, som også var vaskeplassen vår. Samme veien som mamma kjørte trillebåra fullastet med jerngryta, skittentøy, litt never og ved, på vaskedagen.

Ved det lille fjellet var fint å bade. Jeg hadde lært å svømme der, hadde tatt de første svømmetakene fra vår side og svømt over til stranda på Stausland. Så plukket vi rips og solbær i hagen på skolen, det var en fin jobb, fingrene ble bare litt røde av bæra. Jeg syntes det var fint å ha sommerjobb, fint å jobbe sammen med andre ungdommer, og greit å tjene penger.

Jeg hadde noen tanker om å spare til noe helt spesielt. På kafeen til Maren, i det store røde huset på Tangvall, der frk. Lyng er nå, var jeg et par somre. Jeg solgte brus, is og tobakk. Så skiftet jeg på sengene i annen etasje når det kom feriegjester til overnatting, det var spennende å snakke med folk fra andre steder i landet. Og på Meieriets is bar i byen jobbet jeg en sommer, jeg solgte is i kjeks og skål med jordbær og sjokoladesmak. Det var en trivelig jobb.

Jeg hadde tenkt mye på å reise. Hjemme var det mye snakk om Amerika. Jeg hadde ei venninne som alt hadde reist. Med «air mail» sendte hun avlange konvolutter med grønt frimerke der det sto USA, de inneholdt tynne, lette tettskrevne ark med fortellinger fra Amerika. Men den store opplevelsen var når kusiner, tanter og onkler kom på sommerferie, vi møtte opp på Silokaia og tok imot dem når de kom i land fra amerikabåten. Med seg hadde de en grønn Oldsmobile, den var stor og veldig «amerikansk» og fin. Jeg skjønte at mange ting var annerledes i Amerika, og var ivrig etter å oppleve dette.

Gudrun Gjertsen fotograf som turist i Oslo i 1959. Foto: Privat

Tidligere hadde jeg vært i Oslo sammen med mine foreldre. Med fly fra Kjevik hadde vi reist til Tigerstaden. Pappa hadde tøyset med serveringsdamen på friluftsrestauranten ved Karl Johans gate, han sa at vi var bønder som kom til Oslo. Jeg syntes det var veldig flaut, men hun syntes visst at det var helt ok. Den gangen visste jeg ikke at det var Bjørnstjerne Bjørnson som i diktet, ”Sidste sang” beskriver den farlige og ubarmhjertige storbyen, som han syntes den var. Seinere ble også begrepet brukt av flere andre kunstnere. Nå er Tigerstaden blitt et navn som byens innbyggere med stolthet bruker.

Så skulle jeg til Oslo igjen. Det skulle være som en ferie, men det var en helt spesiell grunn for at vi reiste til hovedstaden. Mamma og jeg tok toget fra Kristiansand. Jeg hadde på meg den nye jakka, det var ikke bare ei vanlig jakke, men en duffelcoat. Den var sort utenpå og inni var den rødrutete, så hadde den hette og knappene var helt spesielle. Jeg følte meg veldig tøff når jeg hadde den på meg.

Et langt nyere bilde av Gudrun Gjertsen. Foto: Privat

Min søster bodde på en knøttliten hybel mens hun gikk på skole i Oslo, hun hadde allerede bodd i Amerika noen år. Vi besøkte henne på hybelen i Staffeldts gate. Det var mye å se og gjøre i Oslo og i en fotoautomat tok vi bilder. Alle tre fikk vi plass i den trange boksen og gjorde oss fine i ansiktet for hver gang kameraet knipset. Mamma, min søster og jeg, vi lo og hadde det veldig gøy.

Slottet måtte vi se denne gangen også. Men så gikk vi til Den amerikanske ambassaden, det var årsaken til Oslo-turen. Både mamma og min søster hadde vært der før. Nå var det avgjort at jeg skulle reise til Amerika, så jeg måtte på Ambassaden for å få visum. Det var det året jeg gikk på Birkeland ungdomsskole at jeg traff Reidun. Hun var fra byen. Vi ble gode venninner og vi snakket mye sammen om Amerika, og at vi skulle dit. Før skoleåret var over hadde vi bestemt oss, vi skulle reise med amerikabåten sammen. Hun hadde familie i Brooklyn, og jeg hadde tanter og onkler i New Jersey. Det var viktig å ha familie som kunne stille garanti for oss. Vi gledet oss veldig til den store reisen vi skulle ta sammen.

Les flere innlegg av Gudrun Gjertsen her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. USA
  2. Blogg
  3. Gudrun Gjertsen