Da jeg var liten, var jeg fascinert av alt som forandret seg. Blomster som spiret og fikk farger, larven som ble til en sommerfugl, rumpetroll som ble til frosker, andungen som ble til en svane. Tror det var selve transformasjonen jeg forelsket meg i. For jeg trengte en forandring selv. Og den kom ikke før seint i 30-årene.

De første minner jeg har av musikk, er at jeg pleide å våkne til min bestefars mandolin-spill. Da jeg gikk ut i stua, så satt han der i mørket, med øynene lukket og spilte til ei plate. Selvlært, etter gehør. Det var så trygt og godt. Onklene mine spilte også i band, og hele stua så ut som et øvingslokale. Den første musikken jeg hørte på tv i den tida, var selvfølgelig Melodi Grand Prix, og jeg tror at nabolaget vårt var temmelig lei av å høre meg synge på “Samid Ædnan” eller Hold med now” med den irske kjegasen Johnny Logan.

Puddelrockentusiast

Jeg likte bedre å synge enn å snakke, og det ble endel timer på jenterommet med LP-plater. Puddelrocken på 80-tallet gikk rett hjem hos meg. Min kommunikasjon foregikk via musikken. Bon Jovi var helten, og det gikk i skinn og lær, stort permanent-hår og oversminka øyne. Mamma var ikke veldig fornøyd.

Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt lyst til å en dag gi ut egen musikk. Men hva gjør man når man har dårlig selvtillit og ikke tør? Redningen kom i form av ei bestevenninne som alltid har likt stemmen min. Hun skulle feire 40-årsdagen sin, og ville at jeg skulle synge på festen. Hun hadde til og med funnet en gitarist til meg : “Kan du ikke huske han du var oppe og sang med etter en helaften på Madam Reiersen i 2004?” Dette var da i 2011!

Bildet er tatt langs Grovane jernbanestasjon, nær mitt barndomshjem. Jeg har røtter fra Vennesla og Iveland, og min bestefar jobbet på jernbanen. Foto: Foto: Ingrid Himberg, Jolie Photography.

Men jeg tok mot til meg, ringte, han ville stille opp og to uker senere holdt vi en to timers akustisk konsert for frøken Antonsen. Og vi hadde det så gøy at vi bestemte oss for å fortsette. Og vi holder på ennå, min gode venn/gitarist Preben Kobro og jeg. Etter å ha tolket andres låter i fem år, har vi snart nok eget materiale til å holde en konsert med bare våre egne sanger. Utrolig gøy. De siste par årene har også mannen min vært med.

Ektemannen er også med

Vi er heldige som har en hobby sammen som vi begge elsker! Han er min største kritiker, og jeg har ønsket han dit pepper`n gror mer enn ei gang! Men det er konstruktiv kritikk som får oss til å bli bedre og tryggere. Jeg elsker det akustiske uttrykket, syns det er noe spesielt med bare akustisk gitar, cajùn og vokal og det er så gøy å se utviklingen for oss alle. I starten var vi veldig usikre og innadvendte.

Første gangen jeg sang på scenen, sto jeg med ryggen til publikum! Det var på et utested i Hellas i 2009, og jeg var så nervøs og blottet for selvtillit at jeg ikke turde se folkene i øynene. Det endte imidlertid med et glis, ettersom jeg sang to låter sammen med en lokal helt, Skiathos store sønn. Avslutningslåten var Bon Jovis It’s my life, hvor mannen min fikk hele puben til å synge It’s my wife istedet.

Miss K & Herr P var starten. Nå kommer fortsettelsen. Med oss på låtskriver-laget har vi fått med ei dyktig produsent som heter Sheena Mortensen, og mannen til frøken Antonsen ,Walther Spro, som skriver som en gud, og vi er i full gang med en EP som vi håper er klar til slipp til sommeren.

Her er jeg sammen med Åge Sten Nilsen (i midten) og Tom Anders Klungland. Foto: Foto: Privat

Men hvor kom rocken til live igjen? Den hadde ligget i dvale. For to år siden kom jeg i snakk med en annen gitarist fra Flekkefjord. En ung, men superdyktig fyr som digga den samme rockemusikken som jeg da jeg vokste opp. Tom Anders Klungland spiller blant annet i Playboys og Fandens Oldemor, men da vi begge fikk mulighet til å stå på scenen i Kilden sammen med selveste Åge Sten Nilsen, så var vi ikke et sekund i tvil: Dette skulle vi ha med oss!

Fikk stjerneinspirasjon

Vi er begge stor fan av mannen/bandet han spiller i. De som kjenner meg, vil vel påstå at jeg er mer enn gjennomsnittet fascinert av han. Men han har en stor utstråling og karisma, og han i hvert fall har inspirert meg til å ta tak i det jeg ønsker og vil. En setter seg mål, og så går en for det!

Da Åge lurte på hvem av oss korister som var lead singer, hoppet jeg fram, selv om jeg holdt på å dø av skrekk : ” Det er meg!” Fint, sa han, da synger du første verset på denne Queen-låten alene før jeg kommer inn”! For en festkveld! Den lever jeg på ennå.

Etter den kvelden satte jeg meg ned med Tom Anders og viste ham to låter som jeg hadde skrevet og som jeg ønsket å få gitt ut. Jeg er ikke skolert innenfor musikk og kan hverken noter eller spille noe instrument. Men jeg har gehør, liker å skrive og når det ramler inn en melodi i hodet, så tar jeg fram mobilopptakeren og nynner i den. Tom Anders tente på ideene mine!

To egne låter

Med de to låtene i sekken, banket vi på døren til lydtekniker og produsent-trollmannen Endre Kirkesola, som har gjort en fantastisk jobb med låtene, og resultatet kom ut på Spotify 31.mars. To egenkomponerte låter! Det var et stort øyeblikk for lille meg. “Sleepless ” er debutsingelen min, den er melodiøs rock som handler om det å forelske seg i noen som ikke er tilgjengelig for deg, om savn og lengsel.

Her kan du se videoen til “Sleepless”, produsert av Svein Færøvig og Steinar Endresen:

“Heal a broken heart” er den første låta jeg skreiv, og den handler om det å vokse opp uten en pappa, og at det er vondt og sårt selv om man blir voksen. En slutter aldri å lengte og forestille seg hvordan det kunne vært. 8. april hadde vi slippfest på singel og musikkvideo på Hos Naboen! Det var en stor kveld for meg. Nå jobbes det i studio med flere låter.

Tom Anders og jeg rocker løs inne i Hos Naboen. Foto: Foto: Rita Veronica Hansen

Bakgrunnen for artistnavnet Kira J og logoen min med sommerfugl får du her: Når du har et såpass langt navn som Kirsten Annette Odderstøl Jåsund, skjønner alle at dette rocker det ikke mye av. Og det er litt tungvint. Derfor ble det Kira J. Logoen med sommerfugl i representerer både det trygge jeg hadde i mine besteforeldres hus, og bestefar som var en kløpper til å ta bilder av sommerfugler. De har alltid fascinert meg , de vakre vesenene. Og den representerer også min egen utvikling og prosess.

En ny start

“Akkurat da larven trodde at livet var over sånn som den kjente det, så ble den til en sommerfugl. En ny start.” Det har jeg også fått. Og jeg er evig takknemlig til alle mine rundt som vennlig og konstruktivt har dyttet meg fremover i riktig retning. Jeg hadde aldri kommet dit uten støtte fra mine barn, mannen min, gode venner og familie. Og at man tør å gripe sjansen! Ikke overtenk på alt og ikke vær så selvkritisk!

Når jeg ser/hører et potensial i noen andre, har jeg begynt å si dette til dem. Vi er vår egen verste kritiker, så vi trenger faktisk å høre positive ting fra andre når det er berettiget. Husk at det kan være det ene vennlige puffet de trenger i riktig retning. Akkurat som jeg opplevde. Det å få lov å være kreativ og skape noe, er ren terapi. Det har det også vært for meg. Dere vet hvem dere er. Fra hele mitt hjerte: Tusen takk!

Hør Sleepless på Spotify her

Hør flere låter på Soundcloud her

Kirsten Odderstøl Jåsund (43)

• Turnerende artist i fem år

• Gjestet Sommer på Torvet (sommerens store happening i Kristiansand)

• Korist for Åge Sten Nilsen i Kilden konserthus

• Gjestet den årlige Romjulskonserten på Kick med Erik Faber og Sordal

• Gjestet tirsdagskonsertene på Fiskebrygga i Kristiansand

• Opptrer på Fiskebrygga i Kristiansand under Tirsdagskonsertene til sommeren