«Julemiddagen er det som ligger i matkassa»

Det er dyrt å være fattig i Norge. Heldigvis er det mulig både å gi og å få hjelp.

Publisert:

I denne teksten skriver kristiansanderen Andreas Jølstad (42) om sitt møte med organisasjonen Frimat Hånes. Foto: Andreas Jølstad

Brukergenerert innhold

  • Andreas Jølstad
    Daglig leder Matsentralen Sør

BLOGG: En matpose betyr mye i en krevende fase eller situasjon i livet. Mat er en utgift i alle husholdninger som krever sin plass. Ifølge SSBs levekårsundersøkelse om fattigdomsproblemer fra april 2020 bor 24 prosent av Norges befolkning i en husstand som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift.

Jeg var var nylig til stede på matutdeling hos en av organisasjonene som hver uke deler ut matposer til mennesker i sitt nærområde som har ekstra utfordringer. Med Nobels fredspris-utdelingen ferskt i minne er det en annen fattigdom man ser her i vårt land. En god mann sa nylig til meg at da han hadde besøkt fattige i Afrika, opplevde han at de var lykkelige tross sin fattigdom.

Økende utenforskap

I Norge opplever fattige i stadig større grad utenforskap. Sosial utenforskap blir tydeligere i et samfunn med store forskjeller og muligheter. For eksempel når de andre barna forteller om hvor mange julegaver de fikk, mens du fikk en eller to. Når de andre studievennene dine skal på Palmesus, og du må jobbe hele sommeren for å ha råd til å studere. Eller når de andre pensjonistene i området du bor i inviterer deg med på kafe, og du ikke har penger til det.

Andreas Jølstad driver en ideell organisasjon og i sin blogg 9010.no ønsker han å dele historier om hvor mye det lille ekstra kan bety for mennesker som har utfordringer. Foto: Kristin Ellefsen

Jeg får veldig respekt for mennesker som møter opp og viser at de trenger hjelp. De kjenner på det samme som jeg tror alle i vårt samfunn ville gjort i en slik situasjon, at dette gjør noe med stoltheten og selvfølelsen. De viser styrke.

Min virksomhet er med og bidrar med 1500 matposer hver uke til organisasjoner som hjelper vanskeligstilte. Vi har mange lokale «Nobels fredsprisvinnere» og de gjør et viktig arbeid her i vårt samfunn.

Ukentlig matutdeling

Nå skal dere få møte en av dem som ukentlig deler ut matposer til mennesker som har ekstra utfordringer. Frimat Hånes deler ut 32 matposer hver mandag og jeg spør pastor Stian Hansen om hvilke type mennesker det er som henter matvarer?

Pastor Stian Hansen ved Frimat Hånes. Foto: Andreas Jølstad

– Vi deler matkassene inn i to grupper, med og uten svin. 21 kasser uten svin og 11
med svin. Det er mange forskjellige type mennesker; minstepensjonister, enslige
mødre og fedre, studenter og våre nye landsmenn. Jeg sier med et smil om munnen til de som kommer at jeg ikke vil se dem her igjen om ett år. Og de forstår hva jeg mener. Dette skal være en midlertidig hjelp for å komme seg opp og frem igjen.

Stian har erfaring. Han har tidligere vært rusmisbruker i 11 år. Nå avslutter han en
mastergrad i teologi og har kommet seg opp og frem. Når jeg spør ham om de gjør noe for å sjekke om de som henter matposene virkelig trenger hjelp, setter han seg lenger frem i stolen og hever stemmen.

– Da jeg var rusmisbruker, gikk jeg ikke og spurte om mat, det var for nedverdigende for
meg. Jeg kjøpte meg heller et gram hasj og sultet. Så når mennesker klarer å spørre om hjelp, da skal vi gjøre som Jesus gjorde. Vise nåde!

– Men det er så mye mer enn matposene de trenger. En viktig ting for meg er å lære
navn på dem som kommer til oss. Når jeg hilser på dem med navn, kan det bety like
mye som matposen de får med seg. Det er kanskje den ene gangen i uken de blir
hilst på med navn.

Frimat Hånes Foto: Andreas Jølstad

Gode hjelpere

Det er sterkt å høre Stian fortelle om mennesker han møter. Han er en annerledes pastor
enn mange andre jeg har møtt. Menigheten er opptatt av å være diakonal og han får ikke
skrytt nok av disippelflokken sin. Stian forteller om hvordan de kommer tett inn på ulike
behov for hjelp i deres lokalsamfunn og deler et konkret eksempel:

– For noen uker siden kom det inn en person som har vært her en stund. Jeg så
umiddelbart at noe var galt og idet jeg sa vedkommendes navn kom bekymringen ut.
Personen var kommet i en situasjon der det var skjedd noe som gjorde at det ikke
var mulig å holde selskap for barnet som skulle konfirmeres om seks dager. Det tok meg
tre sekunder før jeg sa: «Dette fikser vi. Vi stiller med lokale og mannskap. Jeg ringer
Matsentralen for å høre om de kan stille med mat.»

Flere i menigheten stilte opp, reiste hjem fra planlagte reiser og sto på kjøkken i sju timer. Vedkommende kunne stå foran sitt barn, familie og venner og kjenne på at dette klarte jeg likevel.

En av de frivillige som jobber ved Frimat Hånes. Foto: Andreas Jølstad

Så hvordan kan man hjelpe, Stian? Om man ønsker å bidra med tid eller økonomi?

– Vi har frivillige som gjøre en fantastisk jobb hver mandag med å dele ut matposer, men
vi trenger flere. Det trenger ikke å være hver uke, en mandag i måneden sier vi amen til. Man må ikke være kristen for å være frivillige, flere av dem som er her er ikke kristne, men har et ønske om å bidra.

– Menigheten bruker egne midler til frimatarbeidet. Vi tenner opp grillen på sommeren og har julegrøt med pakkelek. Om man vil gi et bidrag til frimatarbeidet vårt, kan man gjøre det via vipps, søke opp Hånes frikirke og velge «produktet» frimat. Alle midlene vi får her går uavkortet til arbeidet med matutdeling og samlingene vi har for dem.

Krevende jul

Det nærmer seg jul og hvordan merker dere dette på menneskene som kommer og henter matposer?

– Det er dyrt å være fattig i Norge. Julen er en ekstra krevende tid. Mange av dem har
ikke råd til julegaver. Julemiddagen er for flere av dem det de får i matposen siste
utdeling før julen.

Foto: Andreas Jølstad

Er det noen konkrete måter en kan bidra på til disse menneskene nå i julen som kommer?

– Ja! I fjor utfordret jeg menigheten på at vi skulle kjøpe et gavekort til barna vi
er blitt kjent med gjennom Frimat. Det er 17-20 barn. På grøtfesten før jul sto barna
foran foreldrene og kom frem én etter én. Jeg fikk den glede av å gi dem et gavekort
fra Sørlandssenteret på 450 kroner. Da barna fikk gavekortet, så jeg dem inn i øynene og
sa: «Dette er bare til deg! Den er ikke til mamma eller pappa. Om de tar det fra deg så
sier du ifra til meg.»

Dette ønsker vi å gjøre i år igjen. Om du vil gi en julegave eller kjøpe inn en julemiddag så kan du vipse penger eller komme innom med det til oss.

Dette innlegget er et utdrag av en podkast-episode der jeg har en samtale med Stian.

Foto: Aptum

Les også av Andreas Jølstad:

«Litt betyr mye»

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Matkasser
  3. Jul
  4. Andreas Jølstad