Kristiansanderen Bjørnar Abusdal (47) har skrevet denne teksten. Kristiansanderen Bjørnar Abusdal (47) har skrevet denne teksten. Foto: Privat

Når skam kryper inn under huden din

Det er utfordrende å oppdage i en alder av 47 år at skammen har tatt så mye plass at kjærligheten til seg selv tidvis er totalt fraværende.

Skam. Ordet som har så stor betydning for så mange, men på ulike måter. Ordet blir brukt i mange forskjellige sammenhenger og dessverre misbrukt i enda flere. Det er et ord som legger sterke føringer for hvordan et menneske ser på seg selv. Om man er god nok eller kjenner følelsen av å aldri nå helt opp ... Skam er så lett å bruke som virkemiddel, men så vanskelig å bli kvitt når man først har lært å skamme seg.

Tv-serien med samme navn er et fint sted å begynne om man vil lære om skam. I løpet av de fire sesongene er det fokus på forskjellige personer og ulike problemstillinger, som jeg tenker at de fleste kan forholde seg til på en eller annen måte. Det dreier seg blant annet om legning, mental helse, religion og spiseforstyrrelser. Og det som er tragisk, er at dette ofte er utenfor egen kontroll og slett ikke noe man trenger å skamme seg over. Men fordi man kjenner på en eller flere av disse utfordringene og har tilhørighet i ulike miljøer, lærer man å skamme seg over det som ikke passer inn i den normen eller det miljøet man tilhører.

Livet er nå! Du er ikke alene! Alt er LOVE!

Skam/NRK

Min erfaring er at skam kryper inn under huden, ved hjelp av små kommentarer og forsiktige hint. Det er kanskje ikke noe man tenker så veldig over i det daglige, for man vet jo at det som sies er korrekt i det miljøet det sies i og alltid blir sagt i beste mening. Men å forholde seg til slike kamuflerte personangrep over tid, gjør helt klart noe med dem som opplever det. Jeg måtte bli 47 år gammel og begynne en ny runde med terapi, før jeg klarte å se at jeg skammer meg over hvem jeg er. Det dårlige selvbildet jeg bærer inni meg og ikke deler med spesielt mange, har fråtset i skamfølelse det meste av livet mitt. Jeg har bare ikke vært klar over sammenhengen. Konsekvensen har jeg derimot kjent på så lenge jeg kan huske.

Det var ikke så mye snakk om homofili i min familie i oppveksten og jeg hadde ingen klare tanker om at jeg var homo før jeg gikk på gymnaset. Men samfunnet lærte meg likevel at gutter har kamerater og jenter har venninner, jeg hadde for det meste venninner. Gutter lekte med biler og sparket fotball, jeg likte å kle meg ut og hadde ingenting imot å leke med dukker. Og oppveksten i et kristent miljø lærte meg en del om forskjellsbehandling på vegne av Gud, så det var vel aldri aktuelt å kjenne på hva slags følelser man egentlig hadde. For når det kommer til stykket, så ønsker man bare å være som alle andre og passe inn i de miljøene man er en del av.

Du skal ikke skamme deg over at du er et menneske. Og du skal ikke skamme deg over at du er det mennesket du er.

Karsten Isachsen

For meg har skam bidratt til at mange situasjoner har blitt vanskeligere enn nødvendig og at jeg har tatt andre valg, eller unnlatt fullstendig å gjøre det jeg egentlig ville, fordi jeg ikke har trodd godt nok om meg selv. Det er utfordrende å oppdage i en alder av 47 år at skammen har tatt så mye plass at kjærligheten til seg selv tidvis er totalt fraværende. Samtidig er det godt å få hjelp til å anerkjenne seg selv, akseptere at mitt liv er godt nok som det er og erfare at det er mulig å gjøre endringer.

Det er ikke jeg som skal skamme meg for den legningen jeg har eller hvordan jeg ønsker å leve livet mitt, men inntil jeg klarer å snu tankene, er det jeg som må leve med konsekvensene av den skammen jeg har blitt påført. Så kan man kanskje tenke at det er litt klisjéaktig å nevne Kardemommeloven eller Ellen DeGeneres, som avslutter alle sine show med ordene be kind to one another. Men det er dessverre slik at de ordene vi bruker setter spor i andre mennesker, enten vi vil eller ikke. Så bruk ordene riktig, ikke la egen frykt eller mangel på kunnskap bidra til at andre skammer seg.