For 25 år siden, da Maria var en liten jente, fikk hun sin livs fineste gave. En rød sykkel. Via støttehjul og forventet vingling klarte hun omsider å få kontroll over den lille jernhesten.
Så skjedde det forferdelige. Marias chilenske stefar, Nelson var svært upopulær i rasistmiljøet i Vennesla og en kveld dukket det opp en rasende mobb på døren. Da de ikke fikk tak i
, skar de i stedet opp bildekk, knuste vinduer og til slutt ødela de lille Marias nye sykkel.
Et drøyt år senere dukket det opp en ny sykkel, rosa med gule striper. Maria var så stolt og forsiktig med sykkelen at hun for det meste trillet den rolig ved siden. Hun gjorde alt for at den ikke skulle ødelegges.
Da Torstein kom inn i Marias liv, brukte hun utelukkende spaserskoene som framkomstmiddel i byen. Sykle hadde hun gjort bare gjort to-tre ganger i løpet av 15 års tid. Dette stod i sterk kontrast til Torstein, som i flere år hadde syklet lange turer som bl.a Norge, Storbritannia og Cuba på langs, samt den 300 mil lange turen fra Oslo til Moldova.
På forsommeren 2015 ble det gjort en avtale hvor Maria gikk med på å sykle litt i Danmark. Hun understreket betydningen av ordet ”litt” og kjøpte en middelmådig sykkel til 3000 kroner. Den eneste opptreningsturen hun hadde var tur/retur Kristiansand Vennesla. Oppturen gikk overraskende bra, men på vei tilbake fikk hun krampe i lårene på Kvarstein og kjempet seg de siste ti kilometerne ned til kysten. Torstein ble lettere bekymret over Marias form og turambisjonene ble justert ned på et minimum.
Helt siden vi ble kjærester har det vært utfordrende å konkurrere mot hverandre. Spesielt i brettspill har Marias konkurranseinstinkt vist seg å resultere i interessante scener. Til og med Ludo ble bannlyst for en periode.
Dette instinktet kom tydelig fram under de første sykkeldagene og en sliten Maria presset seg gjennom overraskende mange mil på tross av motvind og til dels mye regn. Det ble bestemt at turens mål skulle være Flensburg, like over grensen til Tyskland.
Da vi så vidt kunne skimte landegrensen, syklet Maria fram til Torstein og sa ”vi skal ikke bare sykle videre da?”
Kort fortalt: Mot alle odds og kun med 10-12 mil på sykkelsetet iløpet av Marias 30 år lange liv, endte ”sykle litt”-turen i vakre Praha. 125 mil var tilbakelagt.
Denne opplevelsen gav så mye mersmak at vi de neste ukene skal ut på et nytt sykkeleventyr. Vi starter i Amsterdam fredag 10 juni, så får tiden, været, vindretningen, lysten og ikke minst helsa vise oss hvor vi til slutt ender opp. Maria er ferdigknekket hos kiropraktor og fått spesialsko for sin vonde tå, mens Torstein fikk kortisonsprøyte i skulderen og intensiv trykkbølgebehandling i begge akilleshælene. Mange interessant skavanker som plutselig kan ”blomstre” og bremse oss.
Vi har ikke bestemt så mye mer enn at vi sykler i retningen av Milano og om vi skulle ende opp med å komme helt dit, så må Alpene overvinnes….
På veien kommer vi til å blogge litt. Det blir ikke servert verken helseråd, matoppskrifter eller interiørtips, kun en beskrivelse om hvordan et vanlig sykkelglad ektepar velger en litt annerledes ferie.
Hyggelig om du følger oss på reisen!