Jeg vil jo være meg, ikke problemene mine

Jeg ønsker at psykisk helse kan snakkes høyt om, uten at det kjennes teit.

Publisert:

Amalie Johnsen (17) fra Kristiansand har skrevet denne teksten. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Amalie Johnsen

Psykisk helse er noe som snakkes lite om. Alle vi som sliter med noe psykisk har det liksom bare inni vårt hode. Om man ikke er en av de få som får hjelp, eller tør å si det høyt, er det jo ingen som kan se at man har det vanskelig.

Det er jo ingen som kan se at man lider av angst, tvangstanker eller annet. Vi må fortelle det til dem rundt oss.

Mange bruker ordet angst helt feil. Som når man skal ha prøve og folk sier «jeg har så sykt angst for prøver». Da vil jeg svare dem: «Nei, du er nervøs og stresset.»

Angst gjør at man ikke klarer å «leve normalt». Den styrer deg, og du hører på den og ikke deg selv. Man vil jo bestemme over seg selv.

Jeg mener at det må snakkes mer om psykisk helse. Jeg har inntrykk av at det er mange flere barn og unge som utvikler psykiske utfordringer nå enn tidligere. Er det ikke mulig å stoppe alt presset? Barn vokser opp med kroppspress, press på skolen, klespress og så videre. Det er ikke bra! Hvordan man ser ut, bestemmer ikke personligheten, holdningene og de verdiene man har.

Å vokse opp og å ha det vanskelig er noe av det verste som finnes. Jeg unner ingen å ha det sånn jeg har hatt det! Selv med verdens beste støttespillere i familie, lærere, ABUP m.m. har det bare vært tøft. Det å skulle si til klassen og familie «Jeg har angst, og jeg sliter med tvangstanker og -handlinger, og har OCD» er ikke bare, bare.

Man blir på en måte sett på som «hun med problemer.» Det er ikke det jeg vil være, jeg vil jo være meg, ikke problemene mine. Jeg har prøvd å skjule alle mine utfordringer og problemer. Det gjør det bare verre. Man blir utrolig sliten av å gå rundt å holde alt inni seg.

Så: Selv om det er vanskelig å si ifra, kjennes det veldig godt etterpå. Alle rundt får en helt annen forståelse.

Jeg angrer ennå på at jeg ikke turte si fra tidligere. Jeg vil dere skal vite: Om du trenger å snakke, så kan du alltid sende meg en melding. Jeg ønsker å kunne hjelpe andre etter å selv ha hatt det tøft.

Jeg ønsker at psykisk helse kan snakkes høyt om, uten at det kjennes teit. Det er ikke sånn at alle som har noen psykiske utfordringer, er gale. De trenger hjelp til å sortere litt i hodet. Om man har brudd i armen trenger man gips, og det er jo null problem å snakke om. Hvorfor er det så tabubelagt å snakke om psykiske utfordringer?

Om du kjenner noen som sliter: Send dem et smil, spør de om går det bra? Er det noe du trenger å snakke om? Hva skjer i livet for tiden? Vil du finne på noe? Inkluder dem i det som skjer!

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Kroppspress
  2. Angst
  3. Blogg