Elg i solnedgang

Mon tro om dyra også stopper opp innimellom og bare nyter utsikten?

Publisert: Publisert:

Den tidligere politimannen Øyvind Andersen (62) fra Vennesla har skrevet denne teksten. Foto: Odd Inge Rønning Uleberg

Brukergenerert innhold

  • Øyvind Andersen

Dette skjedde for lenge siden, i en svunnen tid, da jeg var en lyslugget guttunge. Før jeg ble mørk blond. For ikke så si "askeblond" og tynnhåret. Da hadde mine foreldre en lampe på kaffebordet. En elg i forniklet metall sto der stolt og majestetisk. Med en glassplate bak. Bak glassplaten var lyspæra, som vel skulle symbolisere solnedgangen.

Det funket ikke helt, for pæra var litt for sterk til å gi det ekte inntrykk av solnedgang. Det var nok fordi at mamma måtte ha sterk pære i den for å kunne løse kryssord med forstørrelsesglasset sitt. Men fin var ho, lampa. Ja, mamma også, på alle måter. De av dere som husker mamma, husker nok lampa også.

Hva i all verden fikk meg til å tenke på den lampa, tenker vel du. Jo, nå skal du få høre. Det begynte en ettermiddag, mens jeg satt i bilen på vei hjem fra jobb. Det var blitt litt seint, så det var allerede mørkt. Nei, forresten, det var jo akkurat det ikke var.

Dere skulle sett den månen som var den kvelden. Kjempestor. En skikkelig jegermåne. Den skapte et fantastisk trolsk halvlys over skogåsene som omga meg. Lyste med et blekt skinn på snøtunge graner. Det var som en eventyrverden.

Langsmed veien hang greinene fra bjørk og fure med en elegant svai. Tynget ned av kritthvit snø. Det siste stykket hjem er veien skjermet for saltets nedbrytende evner og der kunne jeg ferdes på godt gammeldags vinterføre. Et lite stykke langs vannet hadde allerede frostrøyken lagt seg over vannflata og også seget inn over veibanen. Roen senker seg i kropp og sinn i sånne omgivelser.

Vi er så heldige som kan nyte den naturen vi har rundt oss, der hver årstid har sin sjarm. Det var da jeg begynte å tenke på det: Vi mennesker kan nyte naturen, en fin utsikt, en liten idyllisk rasteplass ved et vann. Men hva med dyrene? De bor jo midt i dette, akkurat som meg selv. Stopper de opp innimellom og bare nyter utsikten. Som for eksempel elgen i solnedgangen der den står på en ås og speider utover. Har elgen tanker om at det den ser er vakkert? Nyter den synet? Jeg vet ikke.

Uansett, det var i hvert fall mens jeg undret meg over dette at jeg plutselig husket den lampa. Så enkelt er det!

Les flere innlegg av Øyvind Andersen her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Øyvind Andersen