Her om dagen hørte jeg sånn halvveis på sludderet til en eller annen halvkjendis på den ellers så greie radiokanalen NRK P13. Bryan satt ved siden av meg i bilen. Og han er ikke nådig. På sitt nesten feilfrie norsk kommenterte han tørt at det er da merkelig hvor mye vas man kan lire ut av seg på radio.

Bryan hørte jo faktisk etter (mot normalt, egentlig), mens jeg var i mitt vanlige halvveis modus og hørte sånn delvis på det som ble sagt.

Men jeg fikk nå med meg at det var yoga det var snakk om, og at det hadde noe med det tredje øyet å gjøre.

Jeg liker å kjøre bil. Innimellom også med passasjerer. Det kan sammenlignes med å male hus, kløyve ved og måke snø. Fin alenetid med musikken på full guffe. Med ørene på tomgang og øynene sånn passe på «uendelig», «små-danser» jeg litt og nynner/plystrer etter fattig evne og lar tankene spinne i sitt sedvanlige springende univers.

Headset er upraktisk, men jeg har faktisk funnet et sett med øreplugger som ikke faller ut av mine «ikke-anatomiske» øreganger. For det er jo selvfølgelig mine øreganger som ikke er tilpasset produsentenes fasit på slikt. Da jeg malte huset i fjor, gliste nabokona godt der jeg «rocket» i stigen mens jeg skvettet rundt med pensel og rulle i takt med musikken, og breket fram mer eller mindre gutturale verselinjer og fengende refrenger. «Åh, det er bare koselig», sa hun. «Ja, om ikke annet for underholdningens skyld», tenkte jeg og rocket videre på husveggen.

Bryan er fin å kjøre bil med. Han er sånn passe stum, og vi prater bare sånn akkurat passe litt. Nå er riktignok Bryan rockemusiker, men spillelistene mine passer ikke for andre enn meg. Selv om det er noen låter vi begge liker, er radioen et greit alternativ.

Alene i bilen kan jeg faktisk like gjerne høre på NRK P1+, for det var jo slik radio var når jeg var liten – den gangen det kun var radio i en kanal. Det er som regel ikke så lenge jeg orker å høre på det, men det er nå en hyggelig rusletur down memory lane innimellom.

Men altså, dette tredje øyet hun på P13 vaset om hadde visst noe med yoga å gjøre. Halvkjendisen fra «Farmen kjendis» (og P13) har etter eget sigende fremdeles bare to øyne, men jeg ble nå likevel litt nysgjerrig. Jeg har ved en anledning tidligere skapt god underholdning da jeg hjelpeløst forsøkte meg på en yogatime en gang, og mitt eget indre øye hadde ingen problemer med å se det som foregikk. Og siden det alltid er svære speil i slike saler, så kunne jeg pinlig nok se meg selv med mine to medfødte øyne også.

Yoga fører selvfølgelig ikke til at man plutselig får et tredje øye i skallen. På ei nettside fant jeg dette: «Det tredje øyet er en del av det som kalles "den subtile kroppen", noe som betyr at mens det ikke kan ses, er det en viktig kraft i styringen av hvordan prana (energi) beveger seg i kroppen. Det tredje øyet ditt ligger i midten av pannen. Det er stedet for ajna-chakraet, som er forbundet med lys, oppfatning og intuisjon. Chakraer kan bli ubalansert når de er blokkert. Meditasjon og yoga er foreskrevet for å fjerne blokkering»

Den franske filosofen og hobby-anatomen Descartes fabulerte om epifysen.

Descartes mente at epifysen, som ligger i midten av hjernen, formidlet forbindelsen mellom kropp og sjel. Og ifølge «Rosenkorslæren» har epifysen forbindelse med et av de psykiske sentra i legemet, epifysesenteret. Hva det er finner jeg ikke ut av, men Rosenkranslæren sammenligner epifysesenteret med den østlige tradisjons sahasrara-chakra.

Mens jeg merker at jeg sakte, men sikkert detter litt av her minnes jeg flere episoder hvor man bare «merker» at noe skjer. Det er kanskje noe annet, men kan det ha noe med «Det tredje øyet» å gjøre? Eller intuisjon? En innsikt basert på erfaring, eller en fornemmelse av «noe».

Jeg har garantert fornærmet noen nå, men jeg opplever slikt stadig vekk. For eksempel den gangen på Biltema da Tommy snek seg inn på meg (han er som en katt – fullstendig lydløs) og jeg «bare merket» at noe var på gang. Jeg rykket hodet opp fra hylla med lastestropper og så verdens feteste glis listende inn på meg fem meter unna.

Nå har vel ikke Tommy så mye med min indre sjelefred å gjøre, men likevel …? Vel, vel, ikke vet jeg. Men jeg tror ikke det tredje øyet bare er en myte. Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn vi forstår, og at noen både tror på, og har nytte av dette tredje øyet, er jeg for min del ikke i tvil om.

Hvis det tredje øyet finnes, så er det uansett usynlig. Men det er der.

For det ligger ett eller annet sted på mammaers hode. I nakken. Ikke så langt fra det tredje øret, og gjør at de får med seg alt som foregår.

Det samme gjelder for øvrig koner.