Bak disken og i hyllene ved siden av, bugner det. Butikkens innhold virker enormt, og i reolene er hermetikkboks på hermetikkboks, samt syltetøyglass på syltetøyglass plassert. Et fargespekter av alt mulig, fra Ata skurepulver til skurebrett og godt synlig Blenda vaskepulver.
Grønnsåpa er pakket i esker like ved, og skurfillene ligger i bunker. Jeg kjenner igjen melposene, de samme som mor har i matkjelleren hjemme på Repstad. Glassflaskene med melk er stablet i et stativ like ved, og bortenfor der ligger pynteting til bakst. Alt sammen danner utgangspunkt for kulerunde øyne hos seksåringen.
Jeg er med far til Lunde, med hest og kjerre. Dalemann, hesten vår, skal få seg nye sko – og hovslageren holder til på tomta ved forretningen til kjøpmannen.
B. Haugen, står det på skiltet over butikkdøra. Far har lovet meg å kjøpe ny fiskestang i bambus. – Vi skal slå to fluer i et smekk, hadde han sagt.
B. Haugen på Lunde var sentralt plassert, like ved Lundeelva og dagens Laurits Plass. Den gang langs med hovedveien, der bakeri, posthus og smietomt lå et steinkast unna. Det var en opplevelse for en liten gutt å reise med sin far til sentrum.
Evjemannen Bjørgulf Haugens kolonialhandel på Lunde la grunnlag for fremtiden.
Tre sønner fortsatte i samme spor, men i større målestokk. Satsing og utvikling skapte suksess. Dette fikk Bjørgulf Haugen oppleve. Også generasjonen deretter, der barnebarn i tur og orden viderefører.
Men det stanser ikke med det. Fjerde generasjon B. Haugen satser like fullt. Bjørgulfs oldebarn blir leder av Sørlandets største dagligvarebutikk, Extra på Tangvall. Tiden har innhentet meg. Jeg bebor og er kunde i samme kompleks som oldebarnet drifter. Så - når jeg treffer den nye sjefen, vil jeg fortelle historien om den lille gutten og lovnaden til oldefaren hans, B Haugen på Lunde, for 70 år siden.
«Det er mens far og jeg besøker butikken på Lunde at jeg blir gående alene omkring mellom hyller, reoler og skap. Far er på Bjørgulvs kontor og mine beundringsfulle blikk boltrer seg i spennende, uoppnåelige og fristende vareslag, men jeg har lært å ikke røre. Jeg stirrer inn i hyllene, like inn der bakervarene er.
Små fristende flasker med innhold i rødt, gult og grønt – innbydende konditorfarger. Jeg griper om den ene. Rødfargen blender og flaska blir med ned i bukselomma. Samtidig. – Du stjeler, gutt! B. Haugens ekspeditør tar meg på fersken. Hun leier meg inn på kontoret, der Bjørgulf og far er i samtale. Jeg tvinges til å hente frem det jeg har i bukselomma.
Ei rød lita flaske - i ei guttehånd som skjelver. Tyvegodset legges på kontorpulten. – Om forlatelse! Jeg skal aldri gjøre det mer.»
Denne teksten ble først publisert i Fritidsnytt.