Det er fire eller fem år siden. Jeg sitter på pc-en og surfer gjennom Soundcloud på jakt etter produsenter som er undervurderte. Jeg lagde ikke egne produksjoner den gang og var ferdig med mitt andre album, jeg begynte umiddelbart på nummer tre.

Jeg beveger meg rundt i søppel og 7spetakkel inni musikkens univers og kjenner at jeg egentlig er en smule lei av å lage sinna musikk. Som ung mann var tiden preget av utfordringer og vanskelige dager, rebellen i meg var sterkere enn noen gang, men ikke så fornuftig. Musikken jeg lagde bar tydelig preg av det til tider. Heldigvis blir man voksen. Noen ganger finner man en instrumental som bare treffer deg og åpner hodet, kreativiteten flommer over og man får ideen, konseptet og teksten servert. Det er det jeg leter etter og heldigvis finner.

Jeg begynner å skrive en låt som i ettertid skal få stor betydning for meg og hvor jeg vil være som artist og musiker. Det er imidlertid først etter jeg har fått to barn, etablert meg og egentlig fått orden på livet den ser dagens lys. Det å utrykke en mening, stå for noe og forsvare det som er rettferdig gjennom musikken er viktig for meg, noe jeg tidlig ville vise med låter som Våpen på markedet part 1 og 2, som du kan se her:

Så hvor er vi i dag? Som en gammel traver i hip-hop miljøet vokste jeg opp med musikk som sa noe, folk hadde et budskap og ønsket å fortelle deg en situasjon, et sted eller noe de hadde opplevd på godt og vondt. Det var mening i det, det var hardt og det var ekte. For all del – dette er noe vi finner i dag også, men fokuset på det forblir i undergrunnen og som norskspråklig rapper hører jeg ikke mange her i Norge som sier noe som egentlig gir verdi for samfunnet. Rappen har blitt tatt og smurt inn i technoharrymaskinen og resultatet er sanger om pizza og ubetydelige tekster om hu er så fin, eller pattaya og sushi, WTF! Hva lærer vi ungdommen? Hva får de ut av denne musikken? Svaret er lett, ingenting! Det har ingen substans, det er laget med en hensikt og det er penger og kontinuerlig rotasjon på mp 3 til hodet ditt er en hjernedød masse av grøt.

Så hvor er artistintegriteten? Det er ikke til å unngå, noen må lage dårlig musikk og vi har valget om ikke å høre på det, snakke om det, eller bry oss om det, men vi gjør det likevel og det får sin hensikt. Personlig skrur jeg bare av og ferdig med den saken! Men i en tid hvor Snapchat er mer komfortabelt en fysisk å snakke med hverandre og Instagram er viktigere enn livet i seg selv trenger man i det minste noe som er menneskelig å holde seg fast i. Jeg holder meg fast i musikken som sier noe og utgjør en forskjell.

Sheepy live på Palmesus. Foto: Foto: Fædrelandsvennen

Dette tar meg tilbake til innledningen. Når jeg snart er ferdig med mitt tredje album, ser jeg at jeg har vokst på musikken og at en pause har vært lurt slik at jeg kunne observere hvor mye søppel som spys ut. I den alderen jeg er nå er ikke min hensikt å tjene meg rik på musikken min, det har aldri vært realistisk, ikke en gang siden jeg begynte. Men det å si noe, og lage noe som gir et annet menneske en følelse av positivitet eller ønske om å hjelpe andre, det er kunst. Det er ubetalelig og kan ikke kjøpes, det må tjenes og fortjenes og man må oppleve noe og kunne skildre det så andre kan relatere seg til det.

Kanskje Norge også er kommet til det punktet hvor mengden kommersiell svada har åpnet opp for et noe mer innholdsrikt og tekstmessig leverende produkt. Man kan også forstå andre mennesker og åpne hjertet og dette var fundamentet for låta Hjerteslag i det den kom til hodet. Mitt kommende album har samme tittel. HER KAN DU HØRE TITTELKUTTET.

Jeg prøver ikke å forandre verden. Jeg er ikke den første som lager samfunnskritiske tekster og snakker om urettferdighet, men tenk så gøy om flere gjorde det. Det kunne blitt en revolusjon i min musikkkategori her til lands. Nico D og Admiral P bringer kun positivitet i sine låter og reggae er blitt omfavnet av Norge. Kan ikke hip hop det også så lenge vi når et publikum som vet å sette pris på innhold? Kan vi gjøre norsk hip hop mer voksen?

Det ligger et tabustempel på hip hop og det har lenge virket som at ingen helt forstår hva vi driver med, ganske forståelig når det som når gjennom er det kommersielle markedet. Undergrunnen i Norge er ikke til å spøke med og artister som Simmy 46, Gift, Vågsbygd Handy, Bad spit, Nils m/ skills, Yenemesis, Salvador Sanches, er alle bidragsytere til å holde den ekte delen av hip hop kategorien i live. Karpe Diem forsto det å formidle og sette ting på spissen og med sin sound og tekst klarte de det, de som fulgte etter kom dessverre til kort eller ble like.

Jeg ønsker å se flere ta et tak, bruke mer tid på tekst, være seg selv og ingen andre og snakke om noe som har en verdi. Om ikke å lage kul musikk som er fet å høre på og ikke være en kopi av han andre fyren som var en kopi av han andre fyren der igjen. Jeg vet at det jeg snakker om er vanskelig, men enhver revolusjon har et utgangspunkt, en liten gruppe som tar ansvar og slåss for rettferdighet og som motiverer til at andre gjør de sterkere og flere. Det er ikke umulig. Jeg vil ikke fremstå som negativ mot musikken, jeg skjønner at folk vil tjene penger og om søppel er oppskriften så gjør det, om det passer deg så er det greit jeg forstår og dømmer deg ikke, jeg liker bare ikke greia di. Dette er noe jeg kan finne på å si til noen med en sjanger som ikke havner i god jord hos meg og om vedkommende blir fornærmet vet jeg hvor lista ligger.

Om noen sier musikken min er dårlig, er vi ikke uvenner, jeg kan ikke tvinge folk til å like greia mi og føler ikke jeg kan bli sur pga det. Jeg blir tvert imot glad og setter pris på en ærlig mening. Vi må stå sammen, for å nå ut må vi hjelpe hverandre uavhengig av sjanger og inspirere hverandre, når noen sier det liker jeg ikke med ditt produkt lærer jeg av det og på den måten blir jeg bedre.

Om kidsa våre hører på musikk som er elendig ikke fortell dem at det er dårlig, la de finne det ut selv så vi kan hjelpe dem med vår kunnskap når de går lei og dra frem Jimi Hendrix og Rage against the machine, Wu tang clan og Dr. Dre, det som har verdi for deg.

Personlig vil jeg bruke min musikk til å hjelpe andre, være et eksempel og kanskje et forbilde. Motivere andre til å bruke stemmen og ordlegge seg med makt og forståelse, gi tilbake og ikke være opptatt av å få. Bygge et fundament rundt kulturen jeg er glad i og involvere alle som kommer, være fornøyd med livet som det er på godt og vondt. Det som har verdi for meg.