Mi va nok noen a di siste i Vennesla te å få oss oppvaskmaskin. Den eine kompisen ette den andre fortalte om at di hadde fått oppvaskmaskin. Gronnen te det æ veldig enkel…heime hos oss så va det mæ å Merete som va «oppvaskmaskinen».
Mæ og Merete stod nok godt forankret i kjøkkenbenken å svetta å sleid når denna neste historien utspant seg på soverommet til Tommy og Camilla.
For dei a dykken som ikkje kjenne detta firkløveret a ein søskenflokk så godt, så ska æ kjapt karakterisere oss:
Undertegnede (eldst): Pen i tøyet, gjerne med press i skjurta. Meget høflig anlagt.
Merete (nr. to i rekka): Pen i tøyet, men begsvart. Meget snill, men harli prekesjug og impulsiv (reiv billetter til himmelen unntaksvis).
Tommy (nr. tre i rekka): Fritenkende fyr som trives usedvanlig godt i sitt eget selskap. Høflig anlagt og planlagt pen i tøyet.
Camilla (minst): Alltid snill og meget omsorgsfull. Snusfornuftig og meget prekesjug.
Etter endt oppvask og lakenstrekk blei følgende historie fortalt av mi mor:
De skulle be aftenbønn. Kjære Gud vi har det godt osv. Så spør Camilla om æ visste håssen der ser ut i himmelen.
Nei sa æ, men spør Tommy, for han hadde fortalt meg at han å Kate (nabojenta i Brandehei) hadde vært der i tre dager.
Tommy la breisia te å forklarte øvebevisans: Det er litt vanskelig å rekke opp te ringeklokka, men så når du kjæme inn så æ det så fint der. Massevis av bøker alle veie. Å så greit at hvis du bli sulten så skabe bare Gud ein bede mæ Banos, og om du bli tyst så skabe Gud ei cola.
Så seie fornuftige Camilla: Tru du verkelig Gud skabe noe så usunt som ei cola?
Nei nei, seie Tommy, 7 Up då.
Æ kunne aldri huske at Tommy hadde vært borte i tri dager, men då sa han: Neimen det var jo lenge før di tid.