Fundamentalist med billett te himmelen

Mi fekk søndagsskulekort, å for hver gång mi hadde vært der, fekk mi ei stjerne i detta kortet.

Publisert:

Venndølen Ingvald R. Ingebretsen (48) har skrevet denne teksten, som først ble publisert på hans egen blogg kranglefant.no. På dette bildet fra 80-tallet står han som 12-åring sammen med sin søster Merete (da 11 år). Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Ingvald Røinås Ingebretsen

Når mæ å Merete, mi søster, va små så gjekk mi på søndagsskulen på bedehuset. Æ æ slettes ikkje heilt sikkår på å gamle mi va, men æ konne tenke mæ at æ gjekk i andre ellår tredje, jaffal der omkring.

Æ ser jo nå at denna historien sette mi kjære søster i et hellår uheldig lys, så æ ska bjønne med å fortele om den gånga æ prøvde å sele ho. Bare sånn at detta jamne sæ ud bittesyn.

Før Merete kåm te verden så va æ aleine med foreldrane mine, altså æ fekk maks udtelling på oppmerksomhed å sånt. Denslags blir en veldig fort vant med, så det æ meget merkbart når denslags plutseli må deles ud på fleira. Det va jo forskrekkelig stas å få ei lida søster,sånn te å bjønne med, men detta gjekk harli fort øve. He aldri hørt så skrege å stjelt tid.

Slik ser skribenten Ingvald ut i dag. Foto: Privat

Så ei gång mi va med mamma å handla på Vinni, så kåm mi midt oppi udpakkinga a varer. Der sto kasser å kartonger øve alt. Då va det ei a dei som jåbba der som heilt uden vidåre foreslo tidendes byttehandel, tykte jaffal æ då. «Hvis æ fær den lille søstra di, så ska du få heile denna kartongen med gotteri», sa ho å pekte ein gedigen kartong. Kartongen råkk mæ te midt på brøste, det va bare så vitt æ klarte å kikke øve kanten. Nå ska det seiest at æ hadde jo ikkje bein når æ va liden. Når mamma kjøpte bokse te mæ, så måtte ho kappe di a med kneane for at di skolle passe.

Men nok om det, æ styrta te mi mor å la fram detta fantastiske tilbudet mi hadde fått for jenta. Alle mine problem konne bli løyst på et blonk, å gotteri i tonnevis attete! Det viste sæ at mamma ikkje hadde samme type forretningssans som undertegnede, så det blei blankt avvist. Æ la breisia te å lente mæ både hulking å grining, men ingenting nytta…det ryktes at på vei opp trappa så hadde æ kåmme med ei siste krampetrekning: «…det va jo ikkje bare ei pakke…det va ein heil kartong!!».

Jaja, tebage te fundamentalisten i mæ, å billetten te himmelen.

Mi fekk søndagsskulekort, å for hver gång mi hadde vært der så fekk mi ei stjerne i detta kortet. Æ va himla nøye på ting i den tia. Så æ passa harli godt på detta kortet mitt. Merete va ikkje så nøye på det…ho konne feks stå bom stille i gården å plutseli bli begsvart. Æ forlangte tøyet mitt strygt, både sjurta å boksane. Æ prøvde mæ på sokkane øu ei gång, men då nekta ho.

Tidlig bilde av søsknene Ingvald og Merete. Foto: Privat

Æ pleide å følle godt med på søndagsskulen, fekk med mæ alt sammen. Æ skjønte såpass at detta konne bli viktig å konne ei gång i tia. Mi fekk inntrykk a at detta kortet med alle stjernane i va billetten våres te himmelen. Sett sånn i ettertid så ser æ jo at æ va nok ikkje så flink te å tolke det som blei framlagt a informasjon på deia mødane. Slukte detta rått å skrekkelig bokstavli. Å det æ vel det som kan kjenneteine ein fundamendalist.

Æ huske æ tenkte møe på dei derre folkane i kjortel. Di viste oss jo ting på ei sånn filttavle. Å då slang di opp den eine kjortelmannen ette den andre. Æ brukte ein del kveldstimer på å tenke på detta. Åssen det måtte være å alltid måtte gå i kjortel. Så føre mæ at det å skolle sykle i kjortel konne være et styr, jaffal hvis denna skolle sette sæ fast i kjettingen. Skitur derimod, det meinte æ skolle gå utmerket. Å hoppe på ski, konne æ ikkje klare å se føre mæ skolle gå greit, jaffal ikkje nerslaget.

I alle fall, på vei heimøve eigång så skjedde det fatale. Merete treiv søndagsskulekortet mitt, å reiv det i bede. Detta kortet va lige strøgent som sjurta mi. Hosses kort va follt a stjerner det øu, ellår jaffal noe som hadde vært stjerner. Ligna nå meir som ein vassen papirbylt. Æ hadde sikkårt presisert detta for ho, at detta kortet kåm ho nok ikkje inn i himmelen med. Vipps, så sadd æ i samme båd, uden jyldig billett!

Heile verden raste i haue på mæ, æ grein så æ mest ikkje fekk pusta, heile veien heim. Mamma kåm i møde å prøvde å finne ud om æ hadde slått mæ ellår noe sånt, for magen te grining mangla visst sidestykke. Merete va just då hellår tebageholden med å dele opplysende informasjon.

– Merete he reve billetten min te himmelen, hulka æ sårt. Merete snudde sæ hellår litt vekk med nasa i sky å meinte at det va væl te an.

Nå he jo deia tingane ettehvert gått sæ te. Både dei fundamentalistiske trekkane, å nødvendigheden med strygepress i sjurte, bokse å sokke.

Les også av Ingvald R. Ingebretsen:

Mamma kjørte rally

«Elvis æ på tv!»

Vedskrøymt i trappa

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Ingvald R. Ingebretsen
  3. Vennesla