Når mæ å Merete, mi søster, va små så gjekk mi på søndagsskulen på bedehuset. Æ æ slettes ikkje heilt sikkår på å gamle mi va, men æ konne tenke mæ at æ gjekk i andre ellår tredje, jaffal der omkring.
Æ ser jo nå at denna historien sette mi kjære søster i et hellår uheldig lys, så æ ska bjønne med å fortele om den gånga æ prøvde å sele ho. Bare sånn at detta jamne sæ ud bittesyn.
Før Merete kåm te verden så va æ aleine med foreldrane mine, altså æ fekk maks udtelling på oppmerksomhed å sånt. Denslags blir en veldig fort vant med, så det æ meget merkbart når denslags plutseli må deles ud på fleira. Det va jo forskrekkelig stas å få ei lida søster,sånn te å bjønne med, men detta gjekk harli fort øve. He aldri hørt så skrege å stjelt tid.
Så ei gång mi va med mamma å handla på Vinni, så kåm mi midt oppi udpakkinga a varer. Der sto kasser å kartonger øve alt. Då va det ei a dei som jåbba der som heilt uden vidåre foreslo tidendes byttehandel, tykte jaffal æ då. «Hvis æ fær den lille søstra di, så ska du få heile denna kartongen med gotteri», sa ho å pekte ein gedigen kartong. Kartongen råkk mæ te midt på brøste, det va bare så vitt æ klarte å kikke øve kanten. Nå ska det seiest at æ hadde jo ikkje bein når æ va liden. Når mamma kjøpte bokse te mæ, så måtte ho kappe di a med kneane for at di skolle passe.
Men nok om det, æ styrta te mi mor å la fram detta fantastiske tilbudet mi hadde fått for jenta. Alle mine problem konne bli løyst på et blonk, å gotteri i tonnevis attete! Det viste sæ at mamma ikkje hadde samme type forretningssans som undertegnede, så det blei blankt avvist. Æ la breisia te å lente mæ både hulking å grining, men ingenting nytta…det ryktes at på vei opp trappa så hadde æ kåmme med ei siste krampetrekning: «…det va jo ikkje bare ei pakke…det va ein heil kartong!!».
Jaja, tebage te fundamentalisten i mæ, å billetten te himmelen.
Mi fekk søndagsskulekort, å for hver gång mi hadde vært der så fekk mi ei stjerne i detta kortet. Æ va himla nøye på ting i den tia. Så æ passa harli godt på detta kortet mitt. Merete va ikkje så nøye på det…ho konne feks stå bom stille i gården å plutseli bli begsvart. Æ forlangte tøyet mitt strygt, både sjurta å boksane. Æ prøvde mæ på sokkane øu ei gång, men då nekta ho.
Æ pleide å følle godt med på søndagsskulen, fekk med mæ alt sammen. Æ skjønte såpass at detta konne bli viktig å konne ei gång i tia. Mi fekk inntrykk a at detta kortet med alle stjernane i va billetten våres te himmelen. Sett sånn i ettertid så ser æ jo at æ va nok ikkje så flink te å tolke det som blei framlagt a informasjon på deia mødane. Slukte detta rått å skrekkelig bokstavli. Å det æ vel det som kan kjenneteine ein fundamendalist.
Æ huske æ tenkte møe på dei derre folkane i kjortel. Di viste oss jo ting på ei sånn filttavle. Å då slang di opp den eine kjortelmannen ette den andre. Æ brukte ein del kveldstimer på å tenke på detta. Åssen det måtte være å alltid måtte gå i kjortel. Så føre mæ at det å skolle sykle i kjortel konne være et styr, jaffal hvis denna skolle sette sæ fast i kjettingen. Skitur derimod, det meinte æ skolle gå utmerket. Å hoppe på ski, konne æ ikkje klare å se føre mæ skolle gå greit, jaffal ikkje nerslaget.
I alle fall, på vei heimøve eigång så skjedde det fatale. Merete treiv søndagsskulekortet mitt, å reiv det i bede. Detta kortet va lige strøgent som sjurta mi. Hosses kort va follt a stjerner det øu, ellår jaffal noe som hadde vært stjerner. Ligna nå meir som ein vassen papirbylt. Æ hadde sikkårt presisert detta for ho, at detta kortet kåm ho nok ikkje inn i himmelen med. Vipps, så sadd æ i samme båd, uden jyldig billett!
Heile verden raste i haue på mæ, æ grein så æ mest ikkje fekk pusta, heile veien heim. Mamma kåm i møde å prøvde å finne ud om æ hadde slått mæ ellår noe sånt, for magen te grining mangla visst sidestykke. Merete va just då hellår tebageholden med å dele opplysende informasjon.
– Merete he reve billetten min te himmelen, hulka æ sårt. Merete snudde sæ hellår litt vekk med nasa i sky å meinte at det va væl te an.
Nå he jo deia tingane ettehvert gått sæ te. Både dei fundamentalistiske trekkane, å nødvendigheden med strygepress i sjurte, bokse å sokke.
Les også av Ingvald R. Ingebretsen: