Vær raus med rosen!

Når kjente personer dør, er det flere utfordrende sider ved moderne offentlighet.

Publisert: Publisert:

Kristiansanderen Bjarte Leer-Helgesen (41) har skrevet denne teksten. Foto: Fædrelandsvennen

Brukergenerert innhold

  • Bjarte Leer-Helgesen

Det har vært sterkt å følge dekningen etter Ari Behns selvmord 1. juledag. All omtanken for de pårørende, all påminnelsen om å ta vare på hverandre, inkludert fokuset på hjelpeapparatet som finnes over hele landet. Det har også vært sterkt å lese alle historiene om hva han fikk bety for mennesker rundt seg.

For en som har doktorgrad i begravelsestaler, har dette også vært interessant. Positive sider ved avdøde løftes fram, noe som både er naturlig og jeg vil si ønskelig i møte med vond og brå død. Det går inn i sjangeren panegyrisk omtale. Det gode løftes fram og forsterkes for å bevare minnene, det fungerer som en del av bearbeidingen og kan hjelpe mange i selve sorgprosessen. Selvsagt var Ari mer enn det som blir løftet fram disse dagene, slik det vil være for oss alle oss sammensatte mennesker. Men han var også dette.


Når kjente personer dør, er det flere utfordrende sider ved moderne offentlighet. Intimisering av det offentlige rom, utfordringer for de nærmeste hva gjelder å beskytte egen sorgprosess osv. Men det gir også en mulighet til å fokusere på noe av det beste ved vår kultur. Jeg tror møtet med døden er et slikt sted. Det vil si, som prest har jeg så uendelig ofte erfart hvor mye godhet, ja kjærlighet som kan fylle rommet i en begravelse. Så mange vakre, sterke, ekte og viktige ord som blir delt.

Dette ligner mye som blir sagt om Ari Behn denne romjula, minneord i begravelser er faktisk det beste eksempelet på panegyriske taler. Samtidig er denne romjula også en sår påminnelse om at mye som blir sagt etter et dødsfall, hadde fortjent å bli sagt mens avdøde var i live. En som har pekt på nettopp dette, er Björn Afzelius i den sterke sangen Liten blues vid gravens rand:


Köp ingen blommor, sänd ingen krans.

För så dags så finns jag nån annanstans.

Vill du ge mej nåt så ge det till mej nu.

Sjung ingen lovsång, håll inga tal.

Låt bli at säja hur fin jag var.

Vill du säja nåt så säj det til mej nu.


Jeg har et enkelt nyttårsforsett i år. Kanskje er det patetisk, det får så være: i år er forsettet å bli rausere med rosen. Si det fine jeg har å si, nå. Ta med meg litt av den panegyriske omtalen også i hverdagen. Vi kommer til å miste folk i 2020 også, noen kommer dessverre ikke til å orke dette livet heller. Men kanskje vi sammen kan love at det ikke skal stå på rausheten, på de fine ordene, på det å gi uttrykk for at vi ser det beste i hverandre. Godt raust år, folkens!

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785