Kan bare sei det med ei gång! Detta æ nyhedane sin feil! Tenk å skrømme ein stakkar med denslags værvarsling i daesvis….det æ ikkje pænt gjårt. Æ he jo stått i ganga å såve! Måde på!
Vågna te naboens snøfres idag tili/nått…åffår ska di frese på nåtta?!
Det så mesten litt romantisk ud der han svinsa rundt i snøen med flomlys å løkt på haue. Gårdplassen va som slikka når han va færi. Det va då æ gjekk i fella…igjen! Det ska vel æ øu klare tenkte æ…
Skolle jo bare ha gjedd opp med ei gång når æ måtte oppi denna sekken for å finne vantane.
Æ hadde jo selvfølgelig kledd mæ med samtlige vinterplagg før æ bjønte å leide etter vanter å lue…det kåkte! Så va det skoane…næmmæn! Fekk kjossa ledningane te headsettet inn i skolissane, for musikk te arbei skal man jo ha…(å herregud for et naud!)
..men, men æ ga ikkje opp.
Nå hadde æ jo gløymt at startsnora ikkje virka på doningen, men ette å ha slept denna helsikes maskinen ud a garasjen, øve papp, ved og ein fandens tv-benk, så skjønte æ jo at her må strøym te.
Kabelen ska ligge i garasjen den! Men gjorde an det? Neiiidå! Raste inn i huset, sklei på laminaten i ganga å holdt på å skamtryne i noen knagger…
Jøudå…just idet æ skolle fyre opp denna demoninfiserte forbrenningsmaskinen så tusta fruen forbi…om ho skolle på jobb eller om ho stakk er ikkje kartlagt ennå, men så seie ho: «Sist æ brukte an så virka ikkje dei spagane der». Å næmmæn kjære vene då! Så nå lå æ an te å få heile fandens snøsprut midt i fleisen.
Ja, æ vett, men ho æ flink te å frese ho øu… frese snø altså…
Neidå, æ ga mæ ikkje. Fyrte opp treskeverket med et smell. Ryge an, så ryge an, her ska der sørenmæ ikkje startes lett. Maks speed å kylte på den verste fonna æ konne finne. Det va som ein eksplosjon! Snøen freste ut alle veie, æ hadde jo fortrengt at æ hadde gjedd maskinen «litt» juling i forrige krig, så det «lakk litt» ifrå sårane.
Her va det bare å gi jernet! Legge all makt te. Ville an ikkje, så skolle an! Det føyg ud snø alle veie..ikkje så æ å henne æ freste, ingen konne heller se at der va noen som freste…må ha sett ud som ein tornado som hylte å skreig i tuna. Neglesprett kom jo som bestilt…for vantane va jo bare te pønt! Svetteperlane rant ikkje…di fløy ud a panna som om di va vedskrøymte å ville ta live a sæ sjøl i fresen.
Men å gje opp? Nei nei nei, ikkje detta naudet!
Måtte jo flytte den nersnødde bilen øu…ja, æ vett at an burde få plass i garasjen!
Aldri he ein bil blitt snøfri så fort…konne bare gå rondt an å se hard så tinte hvert einaste snøfnugg!
Det va jo då æ så at bildøra stod på gløtt…jaudå, æ hadde klart å frese snø inn i bilen!
Æ satt jo bilen på tining før æ bjønte på fresinga, men hadde i forbannelsen smelt døra såpass hardt igjen at denna is-infiserte låsen ikkje hadde smekka igjen….ÅÅÅÅÅ!
….æ måtte ha pause….åja, æ sklei på laminaten igjen!
Resten for komme ei ann gång, nå vil æ onnår pleddet!