BLOGG: Det æ klart at med fire bånn så konne det storme litt av å te. (Les: med Merete i hus altså).
At æ satt pris på å være pen i tøyet, det vett æ at æ gjorde. Ho hadde mani med å stryge alt som konne stryges…skjurte, bokse, laken, tøybleiane…absolutt alt. Ettehvert så så satt æ pris på deia strygestribane, ellår stribane som æ kalte di. Æ skolle ha strygepress i både boksane å nerøve armane på skjurta. Det konne bli litt a et spetakkel hvis ikkje dei va på plass. Æ prøvde mæ på å få ho te å stryge sokkane øu, men då sa det stopp.
Før mi blei fire bånn, så konne æ plutseli befinne mæ i ei slags friluftskarantene. Æ fant egentlig aldri heilt ud a åffår, æ hadde jo ikkje gjårt noe galt, plutselig så va æ bare der… Den karantenetypen som blei valg i dei føste årane va ein løpestreng. Ho bandt mæ fast ude i tunet, som ein ann honn. Då selte ho mæ opp i reimane som ho brugte når æ sadd i trillevogna, å knytta ei klessnor fast i døra.
Det konne jaffal ikkje vært i frykt for at æ skolle ryme avsted…æ hadde jo ikkje bein, det hadde jo vært ei heil reise for mæ å bare komme mæ ud a tunet…. Så då sto æ der då…nystrygt å usedvanlig pen i tøyet…Æ tru ikkje æ gjorde så møe a det egentlig. Æ må ha vært et yndet bytte for ørn å rev, kan jo være det va derfor ho bandt mæ fast.
Ettehvert så vokste jo Merete te, å fekk voldsomt med egne meininge. Då blei det møe karantenetid på ho. Æ tykte det va heljeli greit å ha ho der…i karantene altså. Ette det æ kan huske så blei æ meget sjeldent sendt på rommet, men dei gångane æ blei, så trygla å ba Merete om at æ måtte sleppe ud igjen. Merete va øu i løpestreng, men då i et betrakteli tjokkåre tau…
Å senne Tommy på rommet va egentlig bare naudent. Han storkoste sæ hvis han fekk litt aleinetid, det va te tider vanskeli å få an ud a rommet igjen. Camilla blei aldri sendt på rommet ho…ho gjorde jo aldri noe galt ho. Kåm mest ikkje lyd frå ho, men det he gått øve, å vel så det. Kanskje derfor mamma gløymte ho på ei trapp i Skien den gånga…men det for æ skrive om ei ann gång.
«Nå må dykken kåmme, Elvis æ på tv!». Detta va jo lenge før mi hadde videospiller, tru det må ha vært et godt bel før moviebox-tia øu æ. Æ he vanskelig for å kåmme øve denna movieboxtia, det blei ei slags karantenetid det øu for oss. Mamma fekk føre sæ at mi skolle se ein heil sesong a, æ tru det va både Falcon Crest å Dynastiet, iløbe a ei helj.
Døgnane gjekk så i ett i den tia så æ æ slettes ikkje sikkår på å møe mi måtte se. «Ville Vesten» raste mi øu igjennom på rekordtid. Huske det va ånkli befrians når ho sendte mæ avsted på sykkelen ette dei neste episodane som lå klare på videosenteret. Iallefall, den gånga Elvis va på tvn så stod ho klar…med super8-filmkamera for å spele detta inn…lettere breibeint å med knekk i kneane sikta ho sæ inn på tnv, uden å ha begreb om at det burde fokuseres…æ tru æ he den filmen liggans her einplass. Det må være den mest diffuse Elvis noen gång!
Nå er mange a deia erindringane æ he æ lettåre diffuse, men det he med å jårr at mi bånnane måtte inn på badet å stelle oss ETTE at mamma hadda tømt samtlige sprayflasker med Elnett i hauet sitt, så egentlig va mi litt småsvimle i det meste a oppveksten, ozonlaget fekk øu kjørt sæ. Kan hellår fortele litt om detta ei ann gång…
Les også av Ingvald Røinås Ingebretsen: