Man opplever mange paradokser i livet, altså noe som er selvmotsigende. I filosofien kalles paradokser filosofiens byggesteiner. Forstå det den som kan, men i filosofien skal man altså lage gordiske knuter, stille spørsmål ved alt, sette ting i klemme.
Nå var faktisk ikke den gordiske knuten etter sagnet umulig å knytte opp, men smartingen «Alexander den store» kastet ikke bort mye tid og løste det hele ved å hugge over knuten. Riktig eller galt, men det var nå en temmelig resolutt måte å gå videre på. Og han ble herre over Asia, slik spådommen sa.
Ganske interessant egentlig – omtrent på linje med columbiegg. Altså et uttrykk som brukes på en overraskende og enkel løsning på et uløselig eller innviklet problem.
Kort fortalt prøvde alle å få et egg til å stå. Christofer Columbus banket egget resolutt i bordet slik at det ble stående. Derav visstnok også det betuttede uttrykket «Jammen det kunne jo jeg også gjort». Hvor svaret er «Ja, men det var jeg som gjorde det». Nå skal det etter sigende være arkitekten Brunelleschi som kom på det først, men uansett sees det på som et tegn på kreativitet. Men en liten «snopkik» på paradokser i filosofien igjen. Hvem har ikke hørt om «Hvem kom først? Høna eller egget?» Og hva med «allmektighetsparadokset», satt frem av filosofen Averroes? «Hvis Gud er allmektig, kan han lage et fengsel han ikke kan unnslippe, eller en stein som er så tung at han ikke kan løfte den?» Epimenides fra Kreta ga oss en skikkelig karamell å suge på: «Alle fra Kreta er løgnere». Lyver Epimenides, eller forteller han sannheten? Nå i advent- og juletiden har altså «julefred» blitt et paradoks. Tro det eller ei, men i et umusikalsk, jordisk, mammons akkompagnement presterer noen artister å slåss om julefreden.
Altså hvem som eier den. Ja, begrepet altså. Ikke julefreden selv. Selv ikke Putin ville vel prøvd på det. Ennå. Først må han «annektere» alt som kryper og går som kanskje en gang kan tenkes å ville kaste et skrått blikk på hans elskede og misforståtte Rodina. Men nok om det. En skulle altså ikke tro det var mulig, men «Made in America Productions», firmaet til sangerinnen Mariann Aas Hansen, påstår at de har rettighetene til varemerket «Julefred». Man vet jo ikke om man skal le eller gråte. Julefred er vel noe alle kunne tenke seg å ha, og ikke minst dele? Uavhengig av legning, hudfarge, tro og tvil osv? Og det er kanskje det som er problemet? At siden alle ønsker seg julefred, så er det verdt så mye at «Made in America Productions» ser på julefreden med dollartegn i øynene.
Ikke bare skal de tjene rått på å sette oss i julestemning, men de skal eie den også. Altså, slik at andre artister ikke kan tjene penger på det.
Snakk om julefred. Og paradokset er altså at det er de samme artistene som vil formidle julefred til oss vanlig dødelige som slåss. Ja, vi slåss ikke altså, det er det artistene som vil formidle julefred som gjør. Ekte og inderlig julefredsformidling der, altså. Etter beste inntjeningsevne. De om det, tenker nå jeg. Latterlig er det første som detter i huet på meg etter at den første måpende overraskelsen og vantroen har gitt seg. «Julefred med Jardar» risikerer altså å bli tatt av plakaten fordi «Made in America Productions» mener de har enerett på julefred. Men takk, Patentstyret slo imidlertid en svær bøtte iskald vidunderlig julefred i blodet på «Made in America Productions» og sier tørt med et realt julesvingslag at de ikke kan få rettighetene innenfor disse tjenestene «fordi andre må kunne bruke det, og fordi det beskriver en følelse».
«Made in America Productions» på sin side ypper pengegrisk videre og mener at Jardar og alle andre julefredsduer «må da skjønne at «dette bare er business». Ja, akkurat! Der har du det. Slingrende videre i overpyntet juleslede, akkompagnert av særdeles dumme bjeller, skjøt «Made in America Productions» seg selv i juletrefoten spør du meg. Men la nå de «voksne» krangle. Selv om det er jul. For min del har julefreden senket seg for lenge siden. Helt uten hjelp av «Made in America Productions». Konserten i Trefoldighetskirken med lokale artister var aldeles praktfull og formidlet akkurat det den skulle, med gode venner, julestemning, julefred, smånisser og alt som hører med. Duften av gløgg og pepperkaker overalt hjelper jo på det også, og etter at min bedre ¾ pyntet huset til herlig trengsel med juletre, julekuler og lys, så er det akkurat den rette stemningen her hos oss. Så her kan julefreden bare fortsette å senke seg. Patentbeskyttet av meg. Helt gratis.