Den uproblematiske samtykkeloven

Sverige og Danmark svarer ja på spørsmålet om alle former for ufrivillig sex bør være straffbart. Det mener JURK at også Norge bør gjøre.

Publisert:

Hanna Berntsen-Øybø (f.v.), Helene Eidsvåg og Ole-Andreas Brastad, saksbehandlere i JURK – Juridisk rådgivning for kvinner, har skrevet denne teksten. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Hanna Berntsen-Øybø, Helene Eidsvåg, Ole-Andreas Brastad
    Saksbehandlere i JURK - Juridisk rådgivning for kvinner

I et leserinnlegg i Lokalkulturen forrige uke ble det hevdet at debatten om å innlemme et samtykkekrav i dagens voldtektsbestemmelse er meningsløs. Etter å ha tastet seg inn på lovdata.no slår skribenten av innlegget fast at dagens straffelovgivning allerede presiserer at sex uten samtykke er straffbart. Her bommer skribenten.

Bestemmelsen skribenten viser til er straffeloven § 297, en bestemmelse som forbyr seksuell handling, ikke seksuell omgang. I bestemmelsens forarbeider defineres seksuell handling som berøringer med seksuelt tilsnitt, for eksempel kyssing eller beføling innenfor eller utenpå klærne. Bestemmelsen er altså ikke tiltenkt voldtektstilfellene. Bestemmelsen som omhandler voldtekt er straffeloven § 291. Det er denne bestemmelsen som ikke har et samtykkekrav. At skribenten gikk til feil lovbestemmelse er et tydelig eksempel på at vi trenger en klargjøring av dagens lovgivning.

Hvorfor må vi ha et samtykkekrav i voldtektsbestemmelsen?

Etter straffeloven § 291 straffes den som skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, eller har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner er ute av stand til å motsette seg handlingen. Loven forutsetter at det ikke foreligger samtykke i disse tilfellene. Men hva med tilfellet hvor personen er våken og verbalt motsetter seg den seksuelle omgangen? Etter dagens lovgivning kan man si nei så mye man orker uten at det vil anses for å være en voldtekt etter loven.

Et annet tilfelle som faller utenfor dagens voldtektsbestemmelse er det såkalte «frystilfellet». Å «fryse» er en vanlig fryktreaksjon som gjør at personen ikke klarer å røre seg under overgrepet. Mange vil også være redde for å kjempe mot overgriperen i frykt for at situasjonen eskalerer. Disse tilfellene vil resultere i at det ikke blir nødvendig for gjerningspersonen å bruke vold eller trusler, og tilfellene vil dermed ikke falle inn under dagens voldtektsbestemmelse.

Straffeloven skiller mellom ulike alvorlighetsgrader av seksualforbrytelser. JURK mener det er paradoksalt at det ikke stilles krav om samtykke for de grovere tilfellene, når det stilles et krav om samtykke for de mindre grove tilfellene. I vanlige folks tale er all ufrivillig sex voldtekt. Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke dette kan framgå av voldtektsbestemmelsen.

Hvordan kan vi bevise manglende samtykke? Flere av dem som er kritiske til å innlemme et samtykkekrav i voldtektsbestemmelsen er av den oppfatning at man trenger et system som kan bevise om det har blitt gitt et samtykke eller ikke. Her har blant annet en samtykke-app blitt foreslått.

JURK er enig med skribenten om at en samtykke-app ikke er veien å gå. Løsningen er upraktisk, lett å misbruke og den vil bidra til å forsterke tanken om at et samtykke ikke kan trekkes tilbake når det først er gitt. I tillegg vil en signeringsløsning føre til en formalisering av sex. Dette er ikke formålet med et samtykkekrav, og en slik formalisering kommer heller ikke til å bli nødvendig. Vi har allerede et fungerende system, som skribenten etterlyser, og det kalles «common sense». De fleste av oss merker forskjellen på en varm klem og en kald skulder. Hvis det er uklart hva den andre vil, kan man bare spørre.

Skribenten trekker også fram at et samtykkekrav ikke vil endre den såkalte «ord mot ord»-problematikken. Til dette vil JURK vil poengtere at det gjelder strenge beviskrav for å dømme noen for voldtekt, og at bevissituasjonen i voldtektssaker gjennomgående er mer krevende enn i andre voldssaker, særlig fordi det ofte ikke er vitner. Et samtykkekrav vil ikke og skal heller ikke endre på dette. Hvis det derimot er slik at bevisene foreligger, vil man med et samtykkekrav i voldtektsbestemmelsen kunne dømme tilfellene hvor fornærmede ikke har samtykket som hva det er, nemlig voldtekt.

Sveriges rettspraksis illustrerer at det er mulig å bevise et manglende samtykke. Etter at Sverige innførte et samtykkekrav i 2018 har det vært flere fellende dommer som ikke ville ha ført til tiltale eller dom før lovendringen. I dommene har bevisene vært sterke, blant annet i form av innspillinger fra hendelsen, vitner som så hva som skjedde og nødanrop. Dette viser at et samtykkekrav er langt mer enn bare symbolpolitikk.

Hvis man trenger inspirasjon til hvordan man kan formulere en god ordlyd for et samtykkekrav, trenger man ikke saumfare internett, man kan se hen til nabolandet vårt. Sverige og Danmark svarer ja på spørsmålet om alle former for ufrivillig sex bør være straffbart. Det mener JURK at også Norge bør gjøre.

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Voldtekt
  2. Metoo
  3. Overgrep