Barnas drømmemaskiner stilt ut i rådhuskvartalet

MyMachine er prosjektet der elever i barneskolen, elever på videregående, studenter og næringslivet har gått sammen om å realisere barnas drømmemaskiner.

Publisert:

MyMachine i Kristiansand er enn så lenge enestående i sitt slag i Norge. Robotkeeperen var populær blant elevene. Foto: Didrik Rud

Brukergenerert innhold

  • Kari Anne Røysland
    Universitetet i Agder

KRISTIANSAND: - MyMachine er kanskje det beste eksempelet vi har på hva samskaping er for noe. Her kommer mennesker med forskjellig bakgrunn, forskjellig kompetanse og forskjellig kunnskap sammen og skaper noe nytt. Dette henger tett sammen med universitetets nye visjon: "Samskaping for fremtidens kunnskap", sier viserektor ved UiA, Gøril Hannås.

Finnes i åtte land

Prosjektet MyMachine er egentlig et belgisk initiativ, men er nå etablert i åtte land. MyMachine i Kristiansand er enn så lenge enestående i sitt slag i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom Glencore Nikkelverk AS, Agder Energi, Cultiva, Fakultet for kunstfag og Fakultet for teknologi og realfag. Sist fredag var det utstillingsåpning i rådhuskvartalet. Utstillingen har vart fram til torsdag 3. september .

Viserektor Gøril Hannås foran maskinen «problemløseren». Foto: Kari Anne Røysland

Prosjektet består av tre trinn. Først idefasen, hvor barn kommer med ideer til sine drømmemaskiner. Klassen stemmer deretter fram den beste ideen.

Deretter kommer design/konseptfasen hvor studenter foreslår en eller flere løsninger for å utforme disse maskinene.

Prosjektet er et samarbeid mellom Glencore Nikkelverk AS, Agder Energi, Cultiva, Fakultet for kunstfag og Fakultet for teknologi og realfag. Foto: Kari Anne Røysland

Til  slutt er det maskinfasen hvor tekniske tegninger, design og arbeidskonsept til overlevert videregående elever. De bygger reelle prototyper av maskinene sammen med ingeniørene.

Fremtidens ingeniører

Geir Mjåland jobber på Glencore Nikkelverk som opplæringsleder, og mener prosjektet er svært lærerikt for ingeniørene:

– Det er veldig spennende at våre ingeniører for lov til å spille videre på ideene som barna kommer med. Barn har en annen måte å tenke på enn voksne, og det gir  dem helt nye utfordringer. De må ta stilling til hva slags materiale de skal bruke og hvordan alt skal settes sammen. Det er veldig lærerikt. Deretter samarbeider de med yrkesfaglige elever for å få materialene til å virke sammen som et ferdig produkt, sier Mjåland.

Geir Mjåland fra Glencore Nikkelverk håper å se mange av barna som fremtidens ingeniører. Foto: Kari Anne Røysland

Mjåland er imponert over de kreative ideene som har kommet fram, og mener slike hoder trengs i årene fremover:

– Jeg håper det er mange fremtidige ingeniører i rommet her i dag, vi har veldig bruk for dem med gode kreative ideer og prosjektgjennomføringsevne, sier han.

Ideen utviklet seg

Foran  «problemløseren» står Brage på ni år og spiser popcorn mens han betrakter maskinen. For noen måneder siden var det han som hadde denne ideen som klassen hans på Steinerskolen stemte fram som den beste.

Brage på ni år hadde ideen til problemløseren. Foto: Kari Anne Røysland

Han er fornøyd, selv om maskinen ikke er helt slik han hadde i tankene da han kom med ideen.

– Jeg hadde ikke sett for meg den kaninen på toppen, forteller han.

Kaninen på toppen var det studenten Bjarte Iversen som satte på, etter at han overtok ideen etter grunnskoleelevene. Sammen med elever på Tangen vgs jobbet han med å realisere ideen til Brage, og sørge for at det resulterte i et ferdig produkt.

Bjarte Iversen monterte sitt gamle kosedyr på drømmemaskinen. Nå fungerer den som problemløser. Foto: Didrik Rud

– Det var en stor oppgave å lage en problemløser, forteller Iversen. Han bestemte seg derfor for å ta utgangspunkt i ideen om å dele problemet med andre. Nemlig «A problem shared is a problem solved.» Maskinen består derfor av en mikrofon hvor man kan lese inn problemet, og en kanin som svarer. Maskinen skaper stor begeistring blant elevene som på rad og rekke spør maskinen om å løse problemene sine.

Massasjemaskin. Foto: Didrik Rud

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Universitetet i Agder (UiA)
  2. Glencore