Nå tenkte æ at æ skolle fortelle dykken om ei a fleire gonge æ fekk kink i ryggen. Den verste trøkken i stoltheden he gjedd sæ, å ho som jobba der tru æ he slutta, så då kan æ preke litt om detta skue.
Æ hadde vært «sofafast» i noen dager pga ein sønnelig rygg. Men etterhvert så besna det bittesyn, såpass at æ ville våge mæ ner på butikken. Blinka mæ ud Leifs Mat bare sånn i tilfelle at ryggen skolle gå i lås igjen. Der pleie ikkje å være så himla mange folk på ein tirsda formiddag. Æ merka jo at detta va ein fifty-fifty kjangs, men æ va tom for røyg…så då blir det jo bare sånn.
På vei ud a bilen udenfor butikken så gjekk det så himla greit, å sia en er utstyrt med ein hukommelse som ein gullfisk så va ryggproblemane som dugg for sola i det æ strøyg forbi frk. Fryd i kassa.
Foruden frk. Fryd så va æ mottens aleine i sjappa. Æ gjorde som det sæ hør å bør…stramma inn magen bittesyn å nikka et lide høflig å bråkjekt nikk te frøkna…
Det skolle æ jo aaaaldri ha gjårt. Fullstendig i stå gjekk ryggen…Nå haste det voldsomt, tenkte æ. A erfaring så viste æ at nå he æ fire sekunder eller fem meter på mæ før æ ter golvet. Æ kan jo ikkje ligge æ kræle her med kassa tenkte æ, så i ein meir å meir nedsigans gange så fekk æ fatt i ein hyllereol hittmed brøane. Å der stod æ boms! Lettere framøvebøyd med nasa godt planta inni kringler å brød. Vanligvis så ter det litt «riggling» i noen minutter så gjenge det sæ te igjen såpass at æ kjæme mæ opp i vertikalen jaffal.
Frk. Fryd hadde klar sikt hitt te der æ stod, å lurte nok fælt på denna karen som inspiserte brøane på ein heller nærgåans måte med struttefu og kvide knåge….vel, struttefu å struttefu, va vel å dra på noe veldig, men dykken ser tegninga her.
Maks konsentrasjon kreve det for å komme sæ igjennom detta…men millimeter for millimeter så gjenge det sæ te igjen. Etter hvert som det besna, å kinninga gjekk litt meir øve i lett gynging så slo det mæ …detta må nå se grusomt rart ud…å stå hitti brøane å vrikke struttefu…må jo være som ho derre på tv som drive sånn twerking…! Då ramla panikken øve mæ igjen, ho kjæme te å ringe lensmannen ho der, stakkars frk. Fryd.
Her va det bare å gribe te sæ noe frå hyllane der æ stod, bare sånn at det skolle virke som at æ hadde stått der med vilje. Æ beid jo ikkje heilt merke te å æ treiv med mæ før å la det på kassa. Med svetteperler i panna og drivkvide knåge så ser æ jo å æ he tatt med mæ….hjortetakksalt å ei flaske bodylotion! Konne æ ikkje hellår ha treve et a dei brøane? Neidå, hjortetakksalt å lotion. Æ kjæme aldri te å gløyme det blikket te frk. Fryd.
Her va det bare å få betalt å komme sæ fort som fanken avsted. Røyg he de fleire plasser.
Nå va æ nok litt brå idet æ fløy ud døra for æ va ikkje meir enn komme på trappa før ryggen fant ut at nå skolle an plage mæ meir. Bilen va parkert strategisk rett på utsia a inngangspartiet….rett…på utsia!
Æ fekk opp døra å kasta varane inn i bilen, men det va egentlig det æ råkk, før alt låste sæ…igjen.
Så blei æ jo ståans igjen å kinne, med døra åpen…fri utsikt frå kassa ud på mæ… Så med litt knekk i ryggen, å ei fu litt sånn halveis inn i bilen så konne frk. Fryd fint se loggen min som dokka opp å ner øve taket på bilen. Men det va jo ingenting å gjår…ant enn å svelge stoltheden, håbe på at ikkje ho ringte lensmannen og jokke sæ opp ette bilen te det besna igjen….
Det tok et bel før æ besøkte Leifs Mat igjen, hjortetakksaltet he æ ennå..
Men med ein sånn fandenivoldsk rygg så havne en i mang ein rar å kinki situasjon….ei gång så fekk æ spysjuga med kink….då…skolle dykken ha sett på styr….offamæ! Bare slapp a, ska ikkje skrive om det.