Den allvitende tenåringen kan man bare misunne

Tenåringen har utviklet latskap til en kunst.

Publisert:

Arendal-bosatte Kjell Moan (57) har skrevet dette innlegget. Foto: Palla

Brukergenerert innhold

  • Kjell Moan

På alle de tre øverste plassene på pallen står det menn.
Det vil si, unge menn.
Tenåringer.

For tenåringer er en egen rase.
Og lever i sin egen verden. Sitt eget univers.

Det er liksom ikkeno’ som passer på en tenåring.
Armene er for lange, føttene vokser til det bare er skoeskene som passer, og halsen har et fascinerende langt løp med et adamseple midt på som gjør at stemmen er noe midt imellom uskyldig og mafia.

Mentalt sett er de også fullstendig i limbo (en tilstand mellom salighet og fortapelse) og svever rundt i en villfarelse om at de allerede er selvstendige og bor på hotell med full oppdekking.

Og så er de gjerne frekke. OG late.
Fulle av akner og indre uro troner de på gutterommet i en sky av testosteron som svever rundt og roter til all drift i kroppen.
Og overskuddet testosteronet skaper blir gjerne brukt til opponering, spising av uante mengder mat, sløving, og våte drømmer med påfølgende alenetid.

Midt oppi dette må de forholde seg til oss foreldre.
Enda godt vi finnes, for puberteten vekker til live primitive instinkter om å konkurrere og erobre, og hvem er vel bedre og yppe mot enn verdens teiteste foreldre.
Halvdan Sivertsen sier det i grunnen temmelig greit i en av låtene sine, noe sånt som «Den eneste som er dummere enn Pappa er Mamma».

Og på toppen av det hele forlanger vi ting.
Enda de har slått opp med oss.
For eksempel at de skal rydde, være med på ferier, stå opp, ta på seg lue, og besøke besteforeldre.
Men det siste er i grunnen bare pyton sammen med oss foreldre, for de kan gjerne ha en fortrolighet med bestemor og bestefar – for DE skjønner jo alt.
Bortsett fra at de var verdens teiteste foreldre for oss for 40 år siden.

Men tenåringen har utviklet latskap til en kunst.
Som de reneste dansere vakler de ukoordinert rundt og utretter og forlanger en hel masse ingenting fra liggende stilling mens de proklamerer høyt, VELDIG høyt, at når de en gang får barn skal de jaffal IKKE behandle de slik vi behandler dem.
Og som regel iler mammaene til med serveringsfat og reine klær, mens far brummer parkert, fornærmet og ilsk fra godstolen.

Du og du så deilig det må være å ha det sånn, selv om jeg aldri vil ha den forvirrende tiden med forvirring, omnipotens og total mangel på selvinnsikt tilbake.

Synd at det bare er bestemor og kameratene som «forstår dem».
Men sånn har jeg det i grunnen selv også, når jeg tenker meg om ...
Hm ...

Les flere innlegg av Kjell Moan her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Kjell Moan
  2. Halvdan Sivertsen
  3. Ungdom