Jeg har hørt mye snakk om nakenbading. Men har vel konstatert at det egentlig ikke er helt meg. Jeg er jo en enkel sjel fra Hægelandet og der gjorde vi ikke sånt. Eller jeg gjorde i hvert fall ikke sånt. Jeg stod og knota med det hekkens håndkleet. Tviholdt i det når det skulle skiftes og lirka badebuksa oppover 10 cm på annen hvert bein helt til den skjulte det den skulle. Husker et par kompiser som ga blaffen og bare viste frem fua rett og slett. Galninger synes jeg de var.

I voksen alder har jeg blitt såpass modig og selvsikker at jeg noen ganger har dristet meg til å vise min solfattige bakdel når badebuksa skulle på. Orker ikke den håndklegymnastikken lenger.

Men nakenbading. Det har jeg ikke turt. Der går grensa på en måte.

Nå skal det sies at bading ikke er helt min greie det heller. Jeg er jo av den oppfatning at det er veldig unaturlig å ha hodet under vann. Det er jo helt feil. Kan verken puste eller se der jeg i hvert fall. Men noen ganger må man jo bare hoppe i det. Eller det vil si. Jeg hopper aldri, jeg vasser til jeg er over det kritiske punktet (sånn ca midt på kroppen) og så legger jeg meg på. Og når jeg endelig er kommet i den posisjonen så kan jeg vel si som min onkel sa. Jeg flyter som et spett. Jeg har diplom på at jeg greide 25 meteren på svømmekurset. Med det ene beinet nedi hver gang svømmelæreren så på de andre gikk det helt greit.

Jeg har allikevel gått med et form for sug mot dette nakenbading fenomenet. Lurer på om det er en sånn Monsen-greie egentlig. Leve av og i naturen liksom.

Hadde det til og med på lista over ting som skulle gjøres før jeg fylte femti. Rakk det ikke, for å si det sånn.

Plutselig fant jeg løsningen. Jeg nagenbader. Stor forskjell på disse to ordene i min verden. Naken er jo så kaldt og nakent. Veldig hvit fu på en måte. Nagen er bløude konsonanter, Sørland, sommer og solbrun kropp og ikke fullt så farlig for en hægedøl som gjerne sover med lodder på.

Og i sommer skjedde det altså. Jeg nagenbada. Fy farao! En knallvarm sommerdag, på heitur uten badebukse. Det var dråpen.

Måtte altså bli over femti år før dette skjedde, og det er ikke bra i det hele tatt. Men jeg har gjort det. Og det var veldig lett. Noen regler finnes jo. Ryggsvømming for eksempel. Det er ikke bra. Hopping kan også være veldig ubehagelig. For ikke å snakke om mageplask. Nei, skal du nagenbade så er det vassing som gjelder. Selv om det er aldri så kaldt i vannet. Vanntemperaturen måles jo i dette tilfelle i centimeter og gradestokken eller centimetermålet om du vil er jo veldig synlig, så dette har man full kontroll på når man nagenbader.

Sånn for selvbildet sin skyld så er det en massiv fordel når man driver med denne aktiviteten at vannet inneholder en relativt stor dose med plussgrader.

Selve akten foregikk i et vann på Åseralsheia etter lang tids rekognosering og speiding etter såkalte kikkere. For det vil man jo ikke ha. I hvert fall ikke første ganga. Eller fua er vel like hvit neste gang også, for nagensoling kommer ikke på tale. Bare så det er sagt. Men bading derimot, det kommer nok til å skje igjen. Det var befriende og godt.

Så pass på. Ser du en drivkvit bakende som dupper, eller det vi si: Med mine svømmeegenskaper så ser du den kun i vassefasen. Men i hvert fall. Du får enten snu deg bort eller konstatere at den er faktisk lik som din. To ett eller annet med en kløft i mellom. Så veldig skummelt er det vel egentlig ikke. Og nå sitter jeg og tenker og håper at neste sommer, det blir en sommer med masse deilig vær, god tid og en god dose blaude konsonanter.