Vi bombarderes daglig av ulike påstander. Enkle forklaringer på komplekse fenomen, skråsikkert formidlet uten forbehold. Man ser dette overalt – gjerne i mediene. Hvordan skal vi navigere i denne jungelen av informasjon? Hvordan skal barna våre navigere – når kjendiser og påvirkere herjer fritt i reklamer og på sosiale medier og forteller om tilskudd som smører ledd og om treningsøkter som ikke blir optimale før man putter i seg et eller annet tilskudd. Vår syvende sans – den kritiske sansen – er avgjørende for at vi skal klare denne navigeringen. Som andre ferdigheter er den kritiske sansen trenbar.

Vi sorterer informasjon og leter etter sammenhenger, det ligger i vår natur. Vi har en tendens til å fortolke og «sile» informasjon slik at den er i tråd med meninger og holdninger vi allerede har. Spesielt dersom temaet oppleves som viktig eller personlig. Å forholde oss kritisk til informasjon er noe vi må trene på. Spesielt viktig blir dette når vi går fra å snakke om sammenhenger til kausalitet – når kan vi være sikre på at å endre noe fører til en endring i noe annet.

Settes på prøve

Påstander om kausalitet framsettes stadig i ulike medier, gjerne med henvisning til en vitenskapelig undersøkelse. Her settes vår kritiske sans på prøve. Vitenskap er ikke et trossystem. Det er ikke slik at velger å tro eller ikke tro på funn fra vitenskapelige undersøkelser. Men man må vurderer hvorvidt resultatene er gyldige og pålitelige. Det motsatte kan få alvorlige konsekvenser.

For eksempel kan vi bli fortalt at en vaksine øker risikoen for at våre barn utvikler autisme. Den britiske legen Andrew Wakefield hevdet i 1998 at det var en kausal sammenheng mellom MMR-vaksinen og nettopp barneautisme. Til tross for at Wakefields funn er trukket tilbake på grunn av åpenbar manipulasjon av medisinske journaler, lever slike teorier i beste velgående på nett.

Konsekvensene er åpenbare så vel som alvorlige. Den vaksinemotstand man observerer i deler av verden i dag trekkes fram som en av de ti største truslene mot folkehelsen globalt. Årsakene til vaksinemotstand er sammensatte og kan til dels tilskrives frykt og mangel på kunnskap.

De vitenskapelige kravene til kausalitet er høye. Undersøkelser som skal påvise kausalitet er krevende å gjennomføre og de tar ofte lang tid. Heldigvis er det enklere for oss å gjøre en meningsfull vurdering av funnene som kommer fra undersøkelsene – vi kommer langt med å stille tre spørsmål.

Tre sentrale spørsmål

Er det en sammenheng mellom to fenomen og gir sammenhengen mening? Det er relativt enkelt å finne såkalte «statistiske sammenhenger» i forsking. I egne data fant vi en sammenheng mellom inntak av lettmelk og sjenanse – ungdom som drakk mye melk var mindre sjenerte enn de som drakk lite melk. Å tenke at du blir mindre sjenert av å drikke noen glass ekstra med lettmelk er det få som vil godta som en meningsfull sammenheng. Før vi løper til Fædrelandsvennen og ber dem holde av førstesiden, bør vi altså ta en grundig vurdering av om sammenhengen gir substansiell mening.

Har man kontroll på tidsrelasjonen mellom årsak og virkning? Dersom noe skal påvirke noe annet, må påvirkningen naturlig nok finne sted før man ser en eventuell virkning. Dette krever at man følger individer over tid. Hvis vi for eksempel finner at unge fotballspillere som opplever lite fellesskap i laget samtidig vurderer å slutte med idretten, er det lett å tenke at det ene (manglende fellesskap) er årsaken til det andre («jeg slutter»). Men siden informasjonen er innhentet på samme tid, er det umulig å vite hva som er høna og hva som er egget. I vitenskapen er kravet om tidsrelasjon absolutt for at man kan omtale en sammenheng som kausal.

Kan det være andre forklaringer man ikke har tatt høyde for? Bakenforliggende årsaker – konfunderende faktorer – er alt det vi ikke har kontroll over i en vitenskapelig undersøkelse. Og det er ofte mye. Føler du deg piggere etter at du har startet med et kosttilskudd en kjendis har snakket varmt om? Det kan være at det har med kosttilskuddet å gjøre, men kan også være på grunn av andre ting.

Stor utfordring

Kanskje har du brukt mer tid utendørs i samme periode, eller hatt det bedre på jobben? Noen ganger henger ting sammen av ren tilfeldighet, andre ganger er det bakenforliggende årsaker til at man ser en sammenheng mellom x og y – sammenhengen er konfundert (tilslørt, forvirrende). Legg gjerne merke til hvor ofte ulike tilskudd som skal hjelpe mot alt mulig gjerne kombineres med en melding om at det også er viktig å trene, drikke vann og spise sunt. Konfundering er en stor utfordring i all søken etter sannhet (forsking).

Så neste gang du blir møtt med enkle forklaringer på komplekse fenomen, still disse tre spørsmålene og du er i stand til å gjøre en bedre vurdering av hvor gyldige og pålitelige forklaringene er. Slik kan du trene din syvende sans.

foto
Bjørge Herman Hansen er professor ved fakultet for helse- og idrettsvitenskap på UiA. E-post: bjorge.h.hansen@uia.no. Foto: UiA
foto
Tommy Haugen er professor ved fakultet for helse- og idrettsvitenskap på UiA. E-post: tommy.haugen@uia.no Foto: UiA