Men om det er aldri så mye stas å være i lokalavisa her i Arendal, så kunne jeg mistet livet der. Ikke bare lappen. Men før den forsiden, noen uker før Agderposten kom på besøk, sånn like etter jeg var kommet hjem, fikk jeg melding fra min venn Morten. «Ryktene går, du burde kanskje legge ut noe på Facebook? For folk prater». Ja, sånn er det jo. Mer enn man ofte er klar over. Ja, tenkte jeg. Jeg burde vel det, selv om Facebook stort sett er for morsomheter, gladhistorier. Og bilder av katter. Så jeg skrev ned kortversjonen og la ved et bilde av en pacemaker.

«Mange rundt meg har vært redde, og det kunne gått veldig galt. Så her kommer kortversjonen. Jeg besvimte bak rattet i Blødekjærtunnelen forrige uke. Alt gikk etter forholdene bra, og ingen ble skadd. Bilen ble kondemnert. Det ble ikke jeg. Men jeg er uten lappen i 12 måneder og er sykemeldt en stund.

Og du og du, som min gamle kollega Jørgen ville sagt. Hilsener, kommentarer og tilbud om all slags hjelp rant inn. Så jeg kunne ikke dy meg, og la ut dette på Facebook dagen etter:

«Takker så mye for alle hilsener. Det varmer et batteridrevet hjerte. Og takker også så mye for alle tilbud om hjelp til snømåking og transportstøtte. Jeg sier selvfølgelig tusen takk og gjør oppmerksom på dette:

1. Tilbudet gjelder hele vinteren, 2019/2020.

2. Skulle det komme mindre enn 1000 mm nedbør, gjelder tilbudet også vinter 2021/2022.

3. Nødvendig utstyr må dere holde selv, og skal heller ikke etterlates på eiendommen eller en av de tilstøtende for senere bruk.

4. Ikke start snømåking, eller annen aktivitet rundt veggene her før kl. 06.00. Dog skal alle avtalte arealer være fri for nedbør før kl. 06.45, da jeg skal befordres til jobb av andre frivillige

5. Avtalen gjelder alt steinbelagt areal foran hus, carport og boder, samt foran søppelkasser. For at dette ikke skal skape forvirring ved snøfall bør det foretas en befaring på forhånd.

6. Foretas det en slik befaring, bes dere gi dere til kjenne ovenfor naboene. Dette er et skikkelig strøk, og noe helt annet enn dere er vant til.

7. Ingen roting i søppelkassene. Tyveri vil bli anmeldt.

8. Skulle det oppstå kø av frivillige, vennligst løs med minimal bruk av vold.

9. Ikke opphold dere unødig på eiendommen. Ei heller i gata.

10. Fotografering tillates ikke. Heller ikke selfies.

11. Eiendommen er privat. Vennligst respekter dette. Ikke kikk inn vinduer eller berør noe som ikke er medbrakt utstyr.

12. Vis folkeskikk. https://www.naob.no/ordbok/folkeskikk

Jeg fikk mange reaksjoner på dette også, men merkelig nok flokket ikke «vennene mine» seg rundt veggene da snøen kom ...

Men spøk til side, det er godt å bli satt pris på, og få en følelse av at man ville blitt savnet. Men det fikk meg til å tenke på noe. Når ryktene går. Er man da beryktet? Det er vel ikke så bra? «Rykter» er sjeldent særlig positive, og å «være beryktet» er ikke særlig rosende. Rykter forsterkes gjerne før de sendes videre. Sjeldent i opphavets favør.

Berømmelse derimot kan også være så mangt, men er som oftest positivt. At det kan føre til en utilsiktet intens oppmerksomhet i livet er en annen sak, og har ikke rammet meg akkurat.

Derfor tenkte jeg at det var på sin plass å kverke ryktene før jeg ble beryktet.

Så kanskje jeg blir berømt på grunn av det?