Om å føle seg forlegen

Så flau har jeg sjelden vært, på andres vegne.

Publisert: Publisert:

Den tidligere politimannen Øyvind Andersen (62) fra Vennesla har skrevet denne teksten. Foto: Cecilie Andersen

Brukergenerert innhold

  • Øyvind Andersen

Jeg hadde vært på jobb, og skulle noe annet et par timer seinere. Nede i de urbane strøk av Vennesla. Litt kort tid å dra hjem på. Hadde bare blitt hjem og snu. Besteg min blanke svarte hingst. Putret litt rundt i sentrum. Så litt på det som er å se på en glovarm sommerdag, bak solbrillene. Man er jo bare en mann!

Endte til slutt nede ved Vigeland Hovedgård. Den perlen av et sted. Hovedbygningen strålte i sola. Det samme gjorde alle familiene som hadde lagt ettermiddagsturen dit og fordelt seg ut over den store gressplenen mellom huset og den nydelige Otra-elva som snor seg forbi. Jeg trakk meg litt unna folk og fant en tom benk nede ved vannet. Satte meg der og skuet ut over elva. Håpet å se en storlaks hoppe. To fiskere på den andre siden dypet stadig snøret i vannet. Den ene slet mer med å få løsnet kroken fra bunnen enn han fisket. Jeg følte med ham.

Noen ender oppholdt seg på vannet ganske nær meg. En and svømte fram og tilbake like foran meg mens hun vippet med stjerten. Der kom det en gutteand flyvende og landet like ved henne. En andrik er det vel de kalles. Da begynte noe merkelig å skje. Paret svømte rundt hverandre mens de nikket kraftig med hodet. Jeg undret meg stort over dette. Hva skjedde? Hvorfor gjøre noe sånt? Men undringen ga seg snart. Det gikk et lys opp for meg.

Det hele var nok et resultat av metoo-kampanjen. De har jo ikke noe ordentlig språk, så de måtte kommunisere med kroppsspråket. Tilkjennegi sitt samtykke. For plutselig var de i gang. Han besteg henne. Så litt voldsomt ut, da hodet hennes ble dukket under vann. Kort etter var de ferdige, for så å sette i gang igjen. Etterpå svømte de rundt som om ingenting var skjedd. Uten å vise noen form for bluferdighet. Pusset litt på egne fjær. Anda viftet med vingene og strekte seg. Tøyet ut, så det ut som.

Der satt jeg på benken, med et måpende uttrykk i ansiktet. Så flau har jeg sjelden vært, på andres vegne. Dette ble sterk kost for en sart sjel fra de indre bygder. Lettere sjokket stavret jeg meg opp stien til veien. Vurderte å gå inn på Otra House og inngi en skriftlig klage. Følte meg jo krenket. Og det er jo så populært for tiden, å bli krenket. Men lot være. Det var bare en ting å gjøre. Jeg satte meg på motorsykkelen og startet opp. Kjørte av sted. Fikk vinden i ansiktet. Det hjelper mot alt.

Les flere innlegg av Øyvind Andersen her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Metoo
  2. Blogg
  3. Øyvind Andersen
  4. Vennesla