Finne ut hvilke verdier du vil være tro mot. Finne motet til å tåle ubehaget det kan innebære å stå opp for verdiene dine og for andres verdighet. Da er det på tide å gå fra blind lydighet til å være lojal og tro mot deg selv.

Når blir lojalitet usunt og hindrer deg i å være tro mot egne verdier?

Hva skal vi være lojale mot? Hva skiller blind lydighet fra lojalitet? Vi trenger et språk for å bevisstgjøre oss på hvilke verdier vi har og ønsker å leve etter. For å bevare selvaktelsen. For å klare å være tro mot oss selv, være gode og respektfulle mot andre. For å trene på å bli bedre mennesker sammen. For vi feiler hele gjengen, og trenger gode verdier å forankre oss fast i. Sammen. Og med forankring i det felles menneskelige som forener oss, i verdighet og likeverd, kan vi utfolde forskjellene, det vakre og det triste.

Har du mot til å være tro mot dine egne verdier i møte med andre? Usunn lojalitet ligner blind lydighet. Det er viktig å finne nyansene som leder oss mot den sunne lojaliteten der vi er tro mot verdiene våre og det livssynet vi er forankret i.

Om vi uten innvendinger kun blir lojale mot en person eller et fellesskap, kan det nærme seg blind lydighet. Men den sunne lojaliteten derimot, griper inn, stiller opp, roper ut om noen blir ydmyket eller redde. For den sunne lojaliteten er tro mot sunne verdier, det vi tror på, det vi har kunnskap om og det vi har erfart er gjør andre trygge.

Hva er du tro mot? er et like viktig spørsmål som: Hvem er du lojal mot?

Det er flere av oss som kan trenge å stille oss spørsmålet som Peer Gynt, jeg trenger det daglig: «Hvor var jeg meg selv som den hele og sanne? Hvor var jeg med Guds stempel på min panne?» Med andre ord: Er jeg tro mot og lojal mot de verdiene jeg ønsker å leve etter? Eller går jeg for mye på bekostning av det jeg står for. Er jeg feig når verdiene krever handling? Stiller jeg opp for andre når det krever mot eller oppleves ubehagelig? Det er fint at det går an å trene på å bli et bedre menneske. Det kan blant annet gjøres ved å omgi seg med mennesker som lever ut verdier en har tro på.

Aristoteles hevdet at mennesket kan lære å bli godt. Moderne empatiforskning viser at empati kan læres. Vi kan trene på å vise godhet.

Hvilke verdier vil du være tro mot og leve etter?

Om vi skal begynne å leve mer verdidrevet, blir det kanskje viktigere enn noen gang å vite hvilke verdier du synes er viktige. For din tilnærming, ditt språk og ditt kroppsspråk er med på å påvirke andre på en god eller dårlig måte. Hvilke verdier har fellesskapene du er en del av har? Omgir du deg med venner som er på måter du ikke ønsker å være? Hvilke verdier har arbeidsplassen din?

Verdiene må synliggjøres og få navn. Slik at vi kan se om det er verdier vi kan være lojale mot, selv om vi kanskje er uenig i nyanser.  Eller om det er verdier som strider mot alt vi tror på og jobber for. Om verdiene i et fellesskap strider totalt med våre egne, bør vi kanskje søke andre fellesskap å engasjere oss i eller arbeide i– som har verdier vi ønsker å leve ut. Det er vondt å bli passiv tilskuer til venner eller andre i fellesskapet som behandler mennesker på måter du ikke synes er verdig.

Jeg tror det kan være konstruktivt å lufte begrepet lojalitet og hvordan det brukes i ulike miljøer, vennekretser og på ulike arbeidsplasser. Det finnes nemlig lojalitet som handler om lydighet, som kan nærme seg blind lydighet. Det fører ikke til meningers frie flyt. Det finnes usunn lojalitet som kveler. Og det finnes sunn lojalitet som inspirerer til å jobbe for noe du har tro på. Om vi skal arbeide verdidrevet med rom for autonomi, kan toppsjefen/trendsetteren/idolet i gjengen, ikke forvente «lydighet» overfor alle væremåter, handlinger som ikke er tro mot verdiene dine.

Lojal mot kollegaer eller verdiene på arbeidsplassen?

Hva skjer når vi går på akkord med verdier i måten vi utøver arbeidet vårt på? Det hjelper lite om en arbeidsplass har åpenhet og respekt som verdier, når kommunikasjonsklimaet i møtene bærer preg av å gjøre andre utrygge og små.

Jeg har vært innom arbeidsmiljøer det kommunikasjonsformen er lite konstruktiv. Der ansatte misforstått begynner å bli lojale mot usunne ledere, fremfor organisasjonens verdier Der noen ansatte i et møte kan snakke nedlatende direkte ufint til kollegaer og ingen griper inn og reagerer.. Da er det i hvert fall på tide å børste støvet av arbeidsplassens verdier og bruke dem for hva det er verdt, til å bedre kommunikasjonsklimaet og minne om hva vi skal være lojale mot på en arbeidsplass, i et fellesskap – og hva vi ikke skal være lojale mot.

Det samme gjelder i politiske miljøer. I religiøse fellesskap. Heller ikke her er det enkeltpersoner man skal være lojal mot, men et budskap, et innhold, et menneskesyn, noen verdier.

Flokker uten sunne verdier, utvikler seg i usunn retning

Flokken har sine enorme styrker. Der ligger tilhørigheten. Meningen. Men der kan også invitasjon til uniformering og lojalitet til noe du ikke står for, ligge på lur. Vennegjenger kan utvikle humor som sårer. Religiøse fellesskap kan utvikle kulturer der man ikke tør å si imot ledere eller vise feilbarlighet i frykt for å bli fordømt.

Vi må være modige og våkne og sjekke ut om fellesskapet rommer verdier. Meninger. Mening. At du får plass, at det er rom for forskjeller og at disse blir verdsatt. Fellesskap uten plass til individet, er usunne. Et godt fellesskap er tro mot både individet, relasjonen og flokken. Fellesskap med plass til ett eller et fåtalls individers vilje og utfoldelse – er usunt.

Vi må daglig arbeide med å gi alle plass og får løfte vingene - uten at vi tillater at noen tar plassen fra andre. Fellesskap som tror de utelukkende er gode, blir jeg redd for. De kan bli forføreriske og inviterer ofte til blind lojalitet som gjør at mennesker mister seg selv og følelsen av sitt verd og sin plass i verden.

Fellesskap  består av feilbarlige og fabelaktige mennesker som på samme tid lever med gleder og sorger. Fellesskap må erkjenne at de består av mennesker som feiler, behandler andre dårlig og bryter med verdier og anstendig respektfull væren. Men i denne erkjennelsen ligger også håpet om at det går an å arbeide for å bli bedre mennesker, sammen. Vi kan trene på vennlighet, på å nærme oss andre med nysgjerrighet og anerkjennelse.

Når vi smelter oss veier inn til hverandre – kommer vi ofte innenfor selvbeskyttelsen og forskjellene  - og inn til det som forener oss – det menneskelige. Og når vi feiler og sårer hverandre, kan vi noen ganger klare å gå veien til å lage nye og bedre fortellinger sammen, fortellinger der vi behandler hverandre verdig.

Fellesskap uten forankring i sunne verdier – kan utvikle seg i usunne retninger.

Lojalitet er et begrep som må samtales om for å få felles forståelse for hva en skal være lojalt mot i et fellesskap. Og verdsette ulikheter som en  konstruktiv del av fellesskapet.

Å vite hvilke verdier og menneskesyn du vi være tro mot, er særdeles viktig i yrker der du møter barn, unge og voksne med belastninger, med stort behov for at deres verdi fastholdes og løftes, til tross for den livssituasjon de er i. I relasjoner der makt og avmakt alltid vil spille en rolle fordi den ene trenger hjelp fra den andre, er det ekstra viktig å fremholde det unike som forener oss, vår menneskelighet og verdi som mennesker.

Det skal vi først og fremst være lojale mot i møte med andre mennesker, er Menneskerettighetene og FNs Barnekonvensjon. Vi er likeverdige. Vi har noe felles menneskelig og ukrenkelig som forener oss, tross forskjeller: Vår verdighet.

Alle trenger å bli møtt som den de er på godt og vondt. Som støv og storhet. Som gråstein og gull.

Vi merker det og blir tryggere når vi møter mennesker som er tro mot det ene viktigste: At ethvert menneske er like verdifullt og skal bli møtt med respekt og forstå i lys av det de har opplevd, hvem de er og deres bidrag i verden er viktig.

Jeg ønsker meg små og store felleskap der vi er lojale og tro mot sunne uttalte verdier, ikke blindt lydige etterfølgere av enkeltpersoner eller uniformerte flokker. Der vi utvikler sunne fellesskap som møter menneskers behov og ivaretar deres verdighet. Vi trenger språk for verdiene vi ønsker å være lojale mot. Språk og væren som kan gjøre oss til bedre menneskemøtere. Som gjør andre store og trygge, ikke redde.

Vi vet ikke alltid hva uvennlighet, aggressivitet, spydige ord og nedlatenhet kan vekke i vår neste. Vi kan ikke bygge inkluderende samfunn uten vennlighet, gode blikk og forståelse som gjør oss trygge.

Vi trenger kanskje en oppvåkning for å bli minnet om at den vi er kan leve videre i andre som frykt, uro eller glede og trygghet.  En oppvåkning for å sette ord på verdiene, måtene vi ønsker å behandle andre på. Selv hadde jeg et sitat av Albert Camus som verdi da jeg drev eget firma i flere år: «Det er skjønnheten og de ydmykede. Og jeg vil være tro mot dem begge.» Å være tro mot oss selv, er kanskje det vi må trene mest på.