Disse bitte små krapylene som forpester enhver stue og kjøkken som har et lekkert fruktfat stående. Et stakket øyeblikk kan man kanskje tro at de ikke kom i år, men bare du kommer nærme nok, letter de lettere forvirret og surrer formålsløst rundt. Bare for å vente på å sette seg igjen så fort du beveger deg litt unna. Og alle vet jo hvor fluer liker å oppholde seg, utenom i fruktfatene dine. Ja, riktig. På etterlatenskapene til rautende metanbomber som legger ifra seg både det ene og andre på bakken.

De går ikke bare etter fruktfatene dine. Bananfluene, altså. Eller fruktfluer som det egentlig heter. Nei, du finner dem overalt. I søpla, på kjøkkenkluten i friske urter, der de surrer lydløst rundt. For de trives de mange steder. Særlig i gjærende råtnende frukt, grønnsaker, øl, vin, juice – ja, i det hele tatt litt sånn overalt hvor det er mat.

Som ikke det var nok finnes det flere typer bananfluer, blant annet «pubfluen». Pubfluen trives der hvor det er urinaler og toaletter. Nå er vel riktignok ikke puber mest kjent for fruktfat kanskje, men likevel, siden de også trives på toaletter, så kan man vel (helst ikke) se for seg vandringen til de små djevlene fra toalett til fruktfat. Hvor de legger igjen både små usynlige fotavtrykk på frukt og mat som skal fortæres av deg og dine. Med etterlatenskaper fra forrige landing. Dessuten legger de egg også. På maten din. Hundrevis, om ikke mer. Om dagen.

Men var det sånn før? Da var jo alt så meget bedre. Nei, sånn var det ikke før. Bananfluene er blitt vanlig etter at vi begynte å kompostere hjemme, altså etter at vi begynte å ta vare på matavfallet. Og i motsetning til døgnfluene lever bananfluene i 40 til 50 dager. Hver og en og hver for seg. I flokk. Og formerer seg i en fart som kan gjøre enhver kanin misunnelig.

Jo da, ekle er de. Men er de farlige? Nei, visstnok ikke, skal man tro FHI. Og det skal man jo. Selv etter over to år med pandemi hvor vi har vært lykkelig velsignet med uhorvelige mengder eksperter uteksaminert fra selveste «Livets harde skole». Eksperter som til og med har formert seg langt raskere enn bananfluen. Eksperter som med kirurgisk presisjon har dissekert ethvert argument fra fagfolkene. Likevel våger jeg meg inn på FHIs nettsider i en (antakelig) naivistisk tro på at fagfolk er til å stole på.

Først og fremste lever de hele året. Bananfluene, altså. Og de kan både komme utenfra, helt av seg selv, gjennom åpne vinduer og dører. Muligens og høyst sannsynlig fra jordene på nabogården hvor de akkurat har mesket seg. Eller de kan komme inn sammen med frukt og grønnsaker du selv bærer inn. «Larvene utvikles i gjærende emner som råtten eller halvråtten frukt, skvetter av øl og vin, sur melk, avløpsvann i bakerier og lignende. De voksne fluene tiltrekkes av gjæringsprodukter som eddik og alkohol, og sees ofte vandrende langs kanten av øl- og vinglass. Drosophila repleta utvikles også i kloakk.»

Jo takk. For den siste der.

Men som sagt er de ikke farlige, og de klassifiseres heller ikke som skadedyr annet enn på steder som prosesserer mat. Og øl. Fordi de lever av søppel og gjærede produkter. FHI sier også at den smitten de evt. måtte bringe med seg heller ikke er noe å være bekymret over. Farlige er de altså ikke, men å stå i en sverm smådjevler som fortørnet bare venter på at du skal bli ferdig med å ta på maten deres er ikke spesielt trivelig. FHI gir følgende råd:

– Hold generelt god hygiene.

– Tøm tomflaskelageret regelmessig

– Dekk til næringsmidler

– Tøm matavfallet ofte

– Kan du identifisere kilden der larvene formerer seg, altså der tettheten av fluer er størst, fjerner du den.

– Om en hurtigere reaksjon av bestanden er nødvendig, kan forsiktig bruk av pyretroider vurderes.

Her hos oss gjør vi så godt vi kan og setter i tillegg ut en blanding av Zalo og eddik. Om ikke annet så fanger (og kverker) det mange.

Zalo har vi alltid, og eddik er det nok av. I perioder.