For en tenåring er det, med unntak av kanskje mor, ingen som er dummere enn oss fedre. Dette pinlige opphavet som kan og vet alt, men ikke skjønner et dugg. Men han var nyttig nok, min far, selv for en uspiselig tenåring som meg. Til sitt bruk. Å sitte på med til skolen, for eksempel.
Men at han tok trappene opp fire etasjer til kontoret sitt når det var heis, var mer enn jeg kunne fatte. Og så hadde han hatt. Enda dette var sent på 70-tallet. Og han kunne finne på å ta både armhevninger og situps på stuegulvet. Nei, det… var bare pinlig. For meg. Men han ble 95 år og døde med støvlene på. Frisk og rask til det siste. Rastløs, klokkeklar i toppen og kompromissløst kritisk til det meste, fra talentløse fotballtrenere til Språkrådet og uforståelige bruksanvisninger.
Nå er jeg selv far til fire, går trapper opp og trapper ned, og gjør øvelser på stuegulvet. For min gamle far hadde et viktig poeng som var både uforståelig og revnende likegyldig for meg den gangen: Hverdagsaktiviteten. All bevegelse hjelper, og alt er bedre enn å sitte stille. I fjor da jeg malte huset på ettermiddagene etter trening forsvant magefettet sakte, men sikkert. Siden har aktivitetsnivået minket og magefettet økt. Jeg trener like mye, og spiser også omtrent det samme.
Som nasjon blir vi feitere og feitere. Vi amerikaniseres mer og mer og skal helst kjøre bil helt til døra, og det er et sørgelig sykdomstegn for nasjonen at barnefedmen øker i Norge.
Og hva er løsningen? Ofte er det små endringer som skal til. Start med dette:
1. Beveg deg. Hva som helst er bedre enn å sitte stille.
2. Kutt ut sukker.
Men nå er det sommer, og det er viktig med balanse i livet. Litt sånn passe av alt mulig. Ro, likevekt, harmoni, homøostase. Yin og Yang. Nok søvn. Passe med mat. Litt godteri. Sørg for likevekt. I lodd og vater og vel så det. Ikke for blid, for da er du overstadig. Ikke for alvorlig, for da er du sur. Ikke svinge for mye mellom litt sur og litt blid, for da er du humørsyk.
Sommer, ja. Endelig. Dette har jeg gledet meg til. Sol og lange dager. Kos på plattingen med naboen og gode venner. Nå skeier vi ut. dere (ikke ironisk ment!), og tenker på det fornuftige munnhellet «Det er ikke hva du spiser mellom jul og nyttår som teller. Det er hva du spiser mellom nyttår og jul». Og det skal jeg saktens skrive under på. Har man et normalt kosthold hele året ellers, så er det helt innafor å skeie ut i ferien, men det er klart at lørdagskos fire samfulle uker i strekk vil legge seg på ribba.
Men pytt, siden du har fri, er det også tiden for fine turer og andre aktiviteter som svir av potetgullet fra i går. Jeg tar gjerne en løpe- (lunte)tur annenhver dag (uten pulsklokke) og avslutter med et bad. Jeg har funnet noen steiner i diverse størrelser nede i fjæra som jeg bruker som vekter. Borte i skauen er det en fin grein jeg kan bruke, og det er alltid litt å pusle med rundt vogna her.
Så bare kos deg. Det skal i hvert fall jeg. Både med mat og aktivitet.
Skulle jeg veie 90 i stedet for 88 kilo når ferien er over, blåser jeg i det.
Og dietter? Det er for dem som virkelig trenger en solid vektnedgang eller livsstilsendring. For de fleste holder det med å spise «vanlig mat» til frokost, lunsj, middag og kvelds.
Og kutt ut sukker i det daglige.