Om det heter Godt nytt år, eller godt nyttår. Eller Godt Nytt År. Og om en kan skrive det med store bokstaver. Så kan «Korrekturavdelingen» og språkrådet fortelle at du kan si både Godt nytt år, og godt nyttår. Men ikke med store forbokstaver i alle ordene.
Ordet «nyttår» kan brukes på to måter: 1. Godt nyttår. 2. Han kommer over nyttår/mellom jul og nyttår. Så skal vel den saken være opp- og avgjort. Godt eller ikke. Tida kommer jo så fort. Ikke før en har vennet seg til ett år, så kommer det jammen et nytt år. Jeg var egentlig ikke så klar for et nytt ennå, for det gamle var ikke så verst egentlig. Selv om diagnosene har regnet ned over meg, like velkomment som snø i juli, så har det vært et utagerende år. Ja, altså i den forstand at det har skjedd mye. Og det liker jeg.
Ro og fred er sjelden vare i mitt hode, og når det skjer mye rundt meg, er det gjerne fordi mitt indre har fått utløp.
Ikke alle rundt meg er like enig kanskje, men for meg er det artig å se at det som tyter ut har hatt livets rett. Jeg skal ikke lage en gørrkjedelig oppsummering på verken prosjekter eller syndromer/diagnoser, men å være så heldig at man (endelig?) får utfolde seg er noe å sette pris på. Litt hjertetrøbbel og sliten rygg har bare gjort at jeg måttet tenke nytt og gjøre en del ting annerledes. Jeg skal heller ikke påstå at jeg er mer kreativ enn andre, men det koker godt i knollen innimellom. Jeg har nok det legene ville kalt et «rikt indre liv», og har mer enn én gang blitt spurt om jeg har «noen bokstaver». Det kunne ikke interessert meg mindre, for jeg har det veldig bra og opplever mye. Med eller uten bokstaver. I så måte har jeg egentlig ikke noen nyttårsforsetter heller, annet enn å håpe at evt. problemer som dukker opp ikke varer lengre enn nyttårsforsettene til folk flest.
I år skal jeg pleie det jeg allerede har satt i gang, og se om jeg får tid til enda mer. Noe nytt. Jeg vet ikke helt ennå hva som kommer, men den beste måten å forutsi framtida på er uansett å skape den selv. Jeg er jo ikke så tålmodig at det gjør noe, så å sitte å vente på at noe skal skje, er ikke noe for meg. Jeg har gått på noen skjær og veritable skipsforlis oppigjennom, men det betyr ikke så mye så lenge jeg har svømmeferdighetene i behold. Og svømme kan jeg. Det har jeg bevist mange ganger. En eller annen sa at livet ikke måles i antall pust vi tar, men antall øyeblikk som tar pusten fra oss.
Den liker jeg. Man er jo på sitt beste når man lykkes, og slike øyeblikk med åndenød høres aldeles herlig ut.
Ei jente jeg kjente for lenge siden sa forresten at det er ikke størrelsen det kommer an på, men antall meter pr. sekund. Henne om det tenker nå jeg, og vil nå heller si at hvis man skal måle alt mulig, så vil man til slutt ha for kort målbånd, vekt, eller kronograf. Eller aldri komme i mål. Min gamle kollega, «Den dystre realisten Mr. T», begynte å trene igjen etter noen års treningssølibat. Han var glad for at han endelig kom i gang igjen etter så lang tid, og målte og målte. Og humøret dalte for hver måling, fordi han aldri nådde opp mot den han engang var.
«Sett deg nye mål», sa jeg. «Gjør noe annet enn det du har gjort før, så slipper du på tape mot deg selv hele tida. Du blir bare deppa av å sammenligne deg med den «unge Mr. T». De gamle øvelsene kan du ta opp igjen senere, så kan du sammenligne da – når du er i bedre form enn nå.»
Det ble et kinderegg for den dystre. Han fikk lært noe nytt, han lyktes med det nye treningsregimet uten å sammenligne seg med sitt gamle jeg. Ikke minst fikk han treningsgleden tilbake, utvidet treningshorisonten og er nå en dyster, men blid realist i knallform.
Men altså, det hører liksom med å ha noen mål for det nye året. Nyttårsforsetter eller ikke, så er det nå en grei anledning til å gjøre opp status.
Er det noe nytt jeg skal begynne med? Er det noe jeg skal forbedre meg på? Og ikke minst: Er det noe jeg skal slutte med? Er du i tvil om det siste, så kan du jo konsultere din bedre ¾, hvis du ikke har tolket alle signalene du har fått gjennom de siste 365 dagene. Eller du kan la være. Jeg tror ganske bestemt jeg for min del heller mot det siste. Ikke har jeg nyttårsforsett om å slanke meg heller. Bare leve sunt og godt. Det finnes faktisk mat som er både sunn og god, og det er jo umulig å tenke annet enn gode tanker når man spiser god mat. Dessuten er dag 3 evt. dag 4. i alle slankekurer den beste dagen. For da har man allerede gitt opp og står i kø i godtedisken på Rema sammen alle de andre som gikk i samme fella. Sett realistiske mål og gjør så godt du kan hele året. Godt nytt år. Og til helsike med slankekuren.