Optimister lever lenger

Og i motsetning til den hardlivede mannemyten, kan jeg multitaske.

Publisert:

Arendal-bosatte Kjell Moan (58) har skrevet dette innlegget. Foto: Palla

Brukergenerert innhold

  • Kjell Moan

Jeg fikk litt kjeft for at jeg kjeftet på sjømaten i mitt forrige innlegg her i Lokalkulturen.


Men det blåser jeg i. Og det er klart at når vi blir bedt på sjømat, så oppfører jeg meg ordentlig, for i motsetning til den hardlivede mannemyten, så kan jeg multitaske.

Jeg kan både pirke i sjømat og smile på en gang.

Og det er jo ikke sånn at jeg sitter der og savner pølser.

Pølser får jeg når som helst, og pølsefesten starter gjerne i vinterferien og varer til langt ut på høsten, når dritværet setter stopp for koseturene med familien i skauen. Det er nesten et helt år med pølser, det.

Halleluja.
Men til tross for at jeg blir utsatt for reker både histen og pisten, så er jeg en optimist.
Heldigvis sier nå jeg, for det er vel ingen bombe at forskning mer enn antyder at de med et positivt syn på livet gjør bedre livsvalg og lever lengre enn pessimistene. I hvert fall lever de (vi) bedre.
Optimisten er løsningsorientert, og ser muligheter der pessimisten surner hen og forpester omgivelsene med dystre spådommer om død og pestilens bare det er en liten sky på himmelen.

Min kollega Mr. T og jeg kan diskutere det der noen ganger, sånn i all vennskapelighet – for vi er gode venner.

«Er det mest oppover- eller nedoverbakker i verden»?
Mr. T kaller seg «Realist», og sier det er like mange, men han er dyster nok til å henge på at oppoverbakkene er tyngre.

«Bak skyene skinner sola», sier jeg. «Du, de skyene er svarte», sier han. «Det kommer til å regne». «Ja, men det går sikkert fort over», sier jeg. «Bare vent», sier Mr. T.
Og, jo da. Det kommer kanskje en skvett, men da finner jeg på noe annet til sola dukker opp igjen, og tar gjerne med meg en kopp kaffe inn til Mr. T.

«Der kan du se, det av akkurat det æ sa», sier han – Realisten.
Men altså. Er glasset halvfullt eller halvtomt?
Jeg tviholder på at jeg er en optimist. Forhåpentligvis ikke en drømmer uten realitetssans, men en kar med en positiv holdning til det meste.
Forskning viser faktisk også at selv om optimisten og pessimisten utsettes for det samme, så tåler optimisten det bedre. Optimisten reiser seg, retter ryggen og begynner på nytt. Pessimisten gir opp.

Eller nyter det faktum at han hadde rett i silregnet.

Og det er fascinerende at også når tingene går bra for pessimisten, tror han ikke helt på det. 

«Bare vent….».

Dessuten blir de sure når ting går bra til tross for dystre spådommer.
For ingen liker å ikke ha rett.

Men alle har vel en mørk sky på himmelen innimellom. Min er sjømat.
Men pytt.

Det løser jeg elegant ved at jeg laster innpå dugelig med pølser før vi drar på fest, så jeg ikke er sulten når vi kommer.
Og på toppen av det hele så blir det uansett gjerne grillet noen pølser utpå kvelden en gang, når alle er kjesken på no’ godt. Ingen blir jo mett av loff og reker.

Det er Lotto og Joker på én og samme kveld, det.
Nå er sommeren her, og jeg er sikker på at den blir knallfin. Det venter mange, lange fine, late dager, sene kvelder, masse aktivitet og hyggelige fester.
Ja, og sikkert noe sjømat også
Bring it on, for pølsene kommer utpå kvelden.
Garantert.
Dessuten renser kona rekene for meg.

Les flere innlegg av Kjell Moan her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalkulturen?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalkulturen, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Kjell Moan
  2. Blogg