Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kaste meg inn i en debatt om “Hvor tok countrymusikken veien?” Jeg skjønner G. Thomas’ argumenter og fremstilling. Han stiller flere interessante spørsmål.

Det er likevel lett å bli sittende i glasshus, for man kritiserer egentlig en utvikling man selv ikke liker. “Alt var så mye bedre før” osv.

Jeg tror at mange av de tradisjonelle og grunnleggende artister i countryhistorien som han nevner vil ha sin udødelige plass. Jeg kan forresten fort plusse på George Jones, Merle Haggard, Johnny Cash, Glen Campbell og mange flere. Hovedgrunnen til at de har en legendestatus er nok hele pakka: Låter, stemme, personlighet, markedsføring og egenart. De har vært og er tro mot SIN egen musikkidentitet. De har klart å bli utenfor “jungelen” av look-alike artister. I dag er det MANGE som skal synge som dem, bruke de samme sangene, og gjenskape en stemning som er temmelig UMULIG.

Derfor må countrymusikken fornyes. Nye artister må finne SITT uttrykk og særpreg. Skrive sine låter og tekster. Vi som holder på med dette må “leve” vårt liv gjennom vår musikk. Vi må være originaler. Jeg tror nemlig at grunnen til at G. Thomas og andre satser på “musikkhistorien” med å kopiere kjente artister og låter igjen handler nokså mye om penger. Dette gir MYE lettere klingende mynt i kassa. Gi folket det de vil ha. Så jeg tror ikke den edle countryideen er den eneste drivkraft. Det handler om det som trekker mest folk og er den enkleste vei til å tjene og fylle opp lokalene på. Dette er jo sånt sett helt greit, men man må kunne kalle “en spade for en spade”.

Når det gjelder nevnte legendariske artister over, er det haugevis av materiale lett tilgjengelig . Både ” live”-opptreden og hele album er kun noen tastetrykk unna. La de få ha sitt evige minne og sin karisma, og la oss andre, nye og “gamle” formidle mer av VÅRT uttrykk og VÅR historie. Det tror jeg gir et mye mer kreativt og interessant resultat. Det gir kanskje ikke like stort økonomisk utbytte, men en helt klar oppveiende kunstnerisk selvfølelse. I dag er jo uansett inntjening på musikk , dvs. CD salg på vikende front. Vi må vel innse at tidene er helt forandret.

Instrumentene som brukes i countrymusikken er stadig fullt tilgjengelige og kommer forhåpentligvis til å være det for all fremtid. Artistene og musikerne er derimot forskjellige. Jeg tror det finnes mye talent og “kjærlighet” til selve sjangeren i vårt land.

Dette kan kanskje skape nye flotte låter og spennende egenart. Countrymusikken MÅ ikke være som en fastlåst, konservativ religionsoppfatning. Nashville og pengeindustrien er vanskelig å forandre. Den NYE countrymusikkens beste muligheter kommer nok fra dem som tar sjansen på å produsere den musikken DE liker, ikke ved å kritisere andres valg. Glasshuset er dessverre forholdsvis lett å knuse. Til slutt vil jeg ønske G. Thomas alt godt både med gamle helter og ny musikk han kommer til å lage.

Låta The Raindrop Waltz er hentet fra plata Wild Rivers, som jeg ga ut i fjor.

Per Gunnar Stølen (53) er fra Kristiansand, og har vært countryartist siden 1985.