Maria Gilberg Spikkeland (31) fra Flekkefjord slapp tidligere i mai sin første album, kalt «A Love Story». Maria Gilberg Spikkeland (31) fra Flekkefjord slapp tidligere i mai sin første album, kalt «A Love Story». Foto: Ane Nordås

Kjærlighetssorg ble platedebut

14. mai ga jeg ut mitt selvproduserte debutalbum “A Love Story” under artistnavnet MIRIEL. Albumet ble til som en bearbeidelse av hjertesorg.

BLOGG: Høsten 2019 pakket jeg bilen og kjørte 1100 kilometer til ei øy i Nord-Norge for å skrive musikk. Jeg var seks uker alene i min oldemors gamle hus uten internett eller tv. Jeg skrev masse musikk, leste bøker, malte og gikk fjellturer. Det var en av de beste periodene i mitt liv. Til slutt måtte jeg dra sørover igjen fordi jeg hadde fått jobb i en ny by. 

Første uka jeg bodde der ble jeg helt plutselig forlatt av kjæresten gjennom fem år. Etter et par måneder, da sjokket hadde lagt seg og realiteten begynte å synke inn, fant jeg fram alle sangene jeg hadde skrevet om oss, fra før det begynte til helt til slutten, og bestemte meg for å lage et album. Både som en bearbeidelse av det som hadde skjedd, i tillegg til at det var en fin distraksjon fra alle tankene å kunne fordype seg i produksjon.

Spilt inn på soverommet

Den første sangen ble skrevet to uker før vi ble sammen. Den siste ble skrevet to måneder etter det var slutt. Albumet ble produsert og innspilt på soverommet mitt i løpet av fire måneder, og heter «A Love Story». Musikken kan beskrives som drømmende alt-pop.

Og nå er det endelig ute i verden. Ute av min verden. Og det er deilig å la det leve sitt eget liv, så jeg kan gå videre.

Foto: Ane Nordås

Det å gi ut et album har alltid vært min største drøm. Lenge var det en hemmelig drøm. Og noen ganger har det føltes som om jeg har gått en omvei for å nå den. Samtidig som den omveien har gjort meg til den artisten og produsenten jeg har blitt i dag. Jeg har utdannet meg som klassisk pianist og organist, men har alltid drømt om å ta med meg den klassiske delen av meg med inn i popmusikken og vise et vanlig publikum hvor vakkert det kan være. 

Jeg husker tilbake til da jeg studerte piano at jeg snakket med en venn om drømmene mine, og det er første gang jeg sa til noen at jeg drømte om å ha konserter med egen musikk som jeg synger, med noen klassiske stykker som binder sangene sammen.

På den tiden virket det veldig fjernt, og usannsynlig at jeg skulle ende der, for da var fokuset piano og det var forventet at man skulle være tro til sjangeren og gå videre med masterstudiet og gå den vanlige veien man helst skal ta som klassisk pianist.

Skrev sanger i smug

Men hele tiden skrev jeg sanger i smug, og så dro jeg til England for å studere populærmusikk. Det turte jeg ikke si til pianoprofessoren min. Jeg husker også̊ at jeg på videregående skole noen ganger framførte egenskrevne sanger, men fortalte ingen at jeg hadde skrevet dem selv. Derfor ble det å dra til England for å studere popmusikk litt som å «komme ut av skapet» musikalsk sett. Og jeg elsket det, for endelig hadde jeg funnet min plass, et sted der jeg følte meg hjemme og kunne være kreativ.

Og det er egentlig her historien starter. For i England traff jeg den personen albumet handler om, og det er her jeg skrev den første låten på plata: I Wonder. 

Selv om dette albumet avslutter litt trist, handler det også på mange måter om seier, det å komme seg gjennom noe vanskelig, lære noe nytt, og å nå drømmene sine.

Vil inspirere

Før jeg lagde plata ferdig, hadde jeg aldri produsert en ferdig sang før, bare halvferdige demoer, og jeg bodde i en ny by der jeg ikke kjente noen og hadde skikkelig hjertesorg. Men i løpet av fire måneder produserte jeg en fullengder helt alene, og for meg har det vært en stor seier. Det har aldri hørtes mer ut som meg enn nå, og det å vite at man har gjort det helt selv, det er den beste følelsen. Jeg leste et sted at bare fem prosent av produsentene i musikkbransjen er kvinner, og nå er jeg stolt over å kunne kalle meg en av dem. Selv om albumet er en historie om et forhold, håper jeg at min historie også kan inspirere deg til å komme deg gjennom noe vanskelig, og bli sterkere på den andre siden.

Tusen takk for at du har lest hele veien hit! Jeg håper du har lyst til å gi «A Love Story» en lytt. Den finnes hvor enn du streamer musikk, som feks Spotify.

Jeg har også laget en ganske morsom video (om jeg skal si det selv) der jeg produserte en remiks av låten mi «Honey» kun ved bruk av ting jeg fant på kjøkkenet.

Hvis du ønsker å følge meg videre, kan du sjekke ut min Instagram-konto.