Jeg ble kjent med denne historien da jeg hørte Annbjørg Lien spille slåtten «Kjempe-Jo» fra Tovdal. Det var noe med kraften og energien i den låten som fascinerte meg veldig, selv om jeg ikke hører så mye på hardingfelemusikk eller folkemusikk til vanlig. Og enda mer nysgjerrig ble jeg da jeg oppdaget at Kjempe-Jo egentlig het Jon Olsen (1816–1883) – og var min tippoldefar.
Bjørnejakt og håndgang
Jeg leste det jeg fant om min forfader. Han var stordanser, slåsskjempe og kjent for sin enorme styrke. Han sloss med kjemper både i Setesdal og Telemark. Ble det slagsmål på auksjon eller i bryllup, var det Kjempe-Jo de sendte bud på for å ordne opp. Da kom han gjerne gående hele veien på hendene. Og én gang kløyvde han skallen på en bjørn med øks.
Kjempe-Jo var viden kjent, nok mye på grunn av styrken og slåssferdighetene sine. Han var så kjapp i vendingen, og selv om han kanskje ikke var så stor som man vil ha det til, dro han nytte av å være smidig og spretten. Til og med på sine gamle dager kunne han kaste seg rundt i lufta og komme ned på føttene, bare han hadde fått seg en kopp kaffe.
Fra gamle historier til ny pianomusikk
Historiene om Kjempe-Jo var spennende å lese, og appellerte også til meg som komponist. Jeg lager pianobasert instrumentalmusikk et sted mellom nordisk jazz og klassisk musikk. Samtidig var også en folkemusikk-låt fra Tovdal min vei inn til historien om Kjempe-Jo. Dermed tok jeg med meg både historiene, og inspirasjon fra folkemusikken, inn i min egen musikalske verden, og laget ny musikk. Og jeg måtte ha med meg en folkemusiker med kunnskap om Tovdalsmusikken inn i bandet også.
Uekte barn på heia
Særlig da jeg startet på musikken, ble det ikke bare historiene med høy action-faktor som fenget meg. De mer drømmende historiene beit seg tydeligere fast, som da Kjempe-Jo en natt gikk over heia fra Hillestad til Austenå og traff på Margit, sin avdøde mor.
Hun fortalte at han ikke var sønn til Ola, mannen hennes. Faren hans var Tolv Hillestad, som hun traff akkurat her en natt for lenge siden, og de ble værende til det ble morgen. Og da hun hadde lettet samvittigheten sin, forsvant hun sakte opp i lufta som restene av en tåkesky.
Fødsel og pipestapp
Jeg leste om hverdagslivet på bygda på midten av 1800-tallet, hvilke kår barna vokste opp med. Kjempe-Jo ble alenefar til seks barn da moren deres, Sigrid Olsdotter, ikke klarte seg gjennom den siste fødselen. Det var jo ingen jordmødre eller Sørlandet sykehus på den tiden, så nabokonene ble tilkalt. Barnet kom, alt gikk fint, og Sigrid spurte om hun kunne sette seg på peishyllen og ta en røyk. De mente det burde gå fint. Sigrid fyrte opp pipa, tok et par drag og sa: «Denne gangen slapp jeg lett fra det!» Men plutselig fikk hun vondt. Noe hadde gått forferdelig galt. Og så var det slutt.
Se video her:
Kristiansandspremiere i Kilden
Onsdag 16. februar spiller jeg musikken om Kjempe-Jo i Multisalen i Kilden. Jeg har med meg Guro Kvifte Nesheim (hardingfele, viola d’amore), Katrine Schiøtt (cello) og Jonas Sjøvaag (trommer), og sammen byr vi på en melodisk, intim, utadvendt og engasjerende konsert om en stordanser, slåsskjempe og alenefar.