Hei dere! Sommeren er over, og vi er nå tilbake med mer musikk. For dere som har lest tidligere innlegg, vet dere at vi hadde en pause fra slipp i 2017, da vi mistet litt retning på hvor vi skulle. Vi opplevde på mange måter at vi var i villrede, og måtte finne tilbake til kjernen for skrivingen. Vi skrev om de opplevelsene og erfaringene vi fikk underveis, og den samlingen med låter skal nå ut. Det er et par singler fra den perioden, men mest nytt. Sporlisten er:
- Children of Evergreen
- Ocean
- Northern Lights
- Paris in the Fall
- Tender Trees
- Flower on a Wire
Platen tar for seg håp, behovet for å finne nye rammer, opplevelsen av å ikke finne sin plass, savn, møtet med verden, og det å stå gjennom stormen uansett hvor kraftig den kan være. Det er i stor grad tatt i bruk metaforer fra naturen. Vi synes det er interessant hvor mange paralleller man kan trekke. Ideen om et grønt og frodig landskap, som symboliserer vekst og fred. Det å gå ut i verden med stort pågangsmot og et ungt sinn, og kjenne at man blir testet på å være tro mot seg selv, å være følsom, og ikke minst stå oppreist når det blåser.
Ideen for tematikken og den tekstlige utfoldelsen, er fra et veldig behov vi hadde for å kjenne på frihet. Vi testet mye nytt musikalsk sett også, noe som gjorde at vi opplevde en sterk sammenheng mellom tekst og lydbilde på utgivelsen. Spesielt sporet “Ocean” har vært med oss som en påminnelse om at det er helt opp til oss hvor vi vil med kunsten vår. Vi har utrolig mange gode minner med den sangen fra turneer, og små danse seanser. Det var også da vi skapte denne låten, gleden for pop ble tydelig for oss. Og dermed også et veiskille.
Vi har alltid blitt fascinert av hvordan blomster kan gro på de mest utrolige Akkurat som de har bestemt seg for å finne en vei uansett. Med det i bakhodet, håper vi dere får en god opplevelse av reisen på plata – og at det kan gi noe til dere på individuelt nivå.
Les mer om og av Oakland Rain her
