BLOGG: Jeg våkner etter en god natts søvn. I det fjerne hører jeg hønene klukke fornøyd i utegården sin. Sola skinner inn gjennom vinduet, og det søteste morgentrynet til valpen gir fra seg et forsiktig klynk i buret ved siden av senga. Jeg strekker meg rolig ut og kjenner på kroppen at i dag blir en bra dag.
Valpen klynker forsiktig igjen, og jeg strekker hånda ned til buret for å gi en liten kos … AU! 234 sylskarpe piraja-tenner borer seg gjennom huden på pekefingeren, og en glad og fornøyd valp logrer gledelig fornøyd over «gjensynet» med matmor.
Ja ja, litt blod betyr ikke noe når man har verdens gladeste valp i hus.
I fullt sprang etter valpen
Det er tid for morgenkaffen på trappa mens valpen gjør sitt fornødne. Jeg skryter av den flinke valpen, og går inn for å hente mat til henne.
Så kommer jeg ut og finner valpen med min fineste dahlia dinglende skamfert i munnen, og potte og blader ligger strødd rundt. Tar et skritt mot henne for å redde restene, men både valp og plante forsvinner med lysets hastighet opp gjennom hagen …
Jeg får full panikk for «arvegodset», og legger i fullt sprang etter, i en fart som ville gjort Ingebrigtsen-brødrene misunnelige.
Sklir i valpens fornødne
Halvveis oppe mister venstrefoten min grepet i valpens fornødne. Lufta blir slått ut av meg når jeg lander på ryggen i duggfriskt gress, blant dagliljer og akeleier. Men det er ingen grunn til å klage, for når jeg gjenvinner pusten, står verdens lykkeligste drittbikkje og slikker meg i fjeset, med bladrester og jord mellom tennene. Så hinker vi glade og fornøyde tilbake til vinterhagen sammen for å spise frokost.
Valpen går til frontalangrep på maten sin med begge labber, treffer kanten på skåla så en geysir av mat eksploderer gjennom rommet. Valpen ruller seg lykkelig i alt grapset, men mister fort interessen.
Matfar slipper ikke unna
Matfar er på vei med hendene fulle av menneskemat! Og crocs på beina (verdens gøyeste bevegelige tyggeleke).
I et snikende, lydløst bakholdsangrep, kjøres denne gangen de 234 pirajatennene seg fast i leggen til far. Eggerøre og brødskiver flakser gjennom lufta og treffer glassdøra. Valpen sirkler stolt rundt sitt siste offer og bjeffer fornøyd mens hun sikter seg inn mot eggerøra, som langsomt sklir nedover glasset.
Da var klokka 07.32, og jeg hadde vært våken ca. en halv time. Dette tegnet til å bli en fantastisk bra dag med valp i hus.
Når jeg bare kunne bli ferdig med å bytte sokker, plastre fingeren min, matfars legg, vaske i vinterhagen, pusse vindu, redde dahliaknollen og dusje valpen.